Har funnet ut at dette(nanowrmo) ikke funker for meg. Jeg begynner å skrive også stopper det helt opp. Tror jeg må lage en plan for boken og gi meg selv litt lengre tidsfrist, så håper jeg skal ha et (dårlig:p) utkast, som jeg kan drive å skrive om på, i slutten av Januar. Jeg har hovedhandlingen klar, men mangler alle tingene i mellom.
Har begynt å tenke litt på hva jeg skal skrive om. Tenkte litt på å skrive ting fra livet, men enn liten vri:) Håper å få me en katt, litt spennende ting og litt koseligge ting. Kankjse litt galne ting også ;p Vel vi får se hvordan det går. Tror jeg skal klare det viss jeg bare står på og ikke gir meg. Blir mye tid foran dataen, men, men det er bare en måned. Så får jeg bruke neste år til forbedre boken, for 50.000 ord er vel en bok? Kanskje er den klar for å sendes inn om 1 1/2 år? Tenk så kult.
Har meldt meg på den konkuransen med 50.000 ord :o *a bit scary* Jaja, gleder meg egentlig til å komme igang, kan bli spennende å se hva jeg får til :p Kanskje dette er måten å skrive på for meg. Skal prøve å oppdatere bloggen på hvordan det går:) Ønsker alle andre som skal delta lykke til!
Har begynt på en ny bok nå, eller to stykker. Det
blir liksom bare at jeg skriver begynnelsen også kommer jeg ikke
videre. Men den siste jeg begynte på nå tror jeg jeg skal klare å
skrive endel på. Har kommet litt godt igang. Den handler om ei jente
som ikke er helt som de fleste andre. Merkeligge og noen ganger
skremmende ting skjer, som at det dukker opp en mann på veggen. Rundt
henne lever det ånder og hun går ukentlig til behandling hos en
psykolog.
Håbe dåkke he hatt ei fine jul, det he eg [:)] He fonne ud at bogå bør
vær mange småteksta. Fekk et tegn av Brage, Sosionomen eg går te fant
ud at eg konne skriva småteksta som endel av behandlingå. Derme blir
det endel teksta der eg kan bruga i bogå. Så nå blir det dagbog greiene
lakt på is.He fått meg katt så he ødelagt et par taster på tastature
(inklusiv a'en). Her komme enn uferdigge tekst:
Samtale med psykologen
"Hvorfor er det bare du som kan merke dem. Hva er
spesielt med deg?" psykologen spørr alltid så vanskelig, og nå tror han
jeg er inbilsk også.
"Det er ikke noe spesielt med meg, det er sikkert bare fordi jeg er mer
åpen for det," mumler jeg frem. Jeg skjønner ikke hvorfor han alltid
skal sette åndene i tvil. Kan han ikke bare akseptere at de er der,
slik som sosionomen jeg vanligvis prater med?
"Så viss jeg var mer åpen ville jeg merket dem nå?" han gir seg ikke.
Sakte trekke jeg på skuldrene. Speider rundt i rommet, på de nakne
veggene. Den hvite mlingen stirrer tomt på meg. Jeg kjenner en av
åndene ta på ryggen min, han stryker den opp og ned. Det er ubehagelig.
Sakte flytter han den over til halsen. Jeg griper etter den, vil at den
skal bort.
"Er det noe med halsen din?" spørr psykologen utålmodig.
"Ja, åndene tar på meg," hvisker jeg.
"Kan du se dem?" spørr han for sikkert hundrende gang.
"Nei," svarer jeg som alltid. Er lei av maset, vil at hn skal gå. Han
ser på meg, jeg ser bort. Vil ikke se på han, møte øynene bak de sorte
brillene. Psykologen er ung. Sikkert ikke så lenge siden han var ferdig
utdannet. Han kler seg moteriktig. Det ser rart ut. Gulvet er hvitt,
eller egentlig gulnet. Det får det til å virke skittent.
"Var det noe du ville si?" Jeg rister på hode.
"Da tror jeg vi avslutter for i dag," han reiser seg og går mot døra.
"Ha det," sier han og forsvinner ut døra. Jeg reiser meg lettet opp av
stolen og slenger meg på senga. Lukker øynene og drømmer meg bort.
Tenker på hvor deilig alt skulle vært. Jeg skulle ikke vært her på
psykriatisk. Den jævla angsten sin feil. At den aldri kan la meg være i
fred. Rundt meg ser jeg lys, lys som svever rundt meg. Idet jeg er i
ferd med å duppe av banker det på døra. Inn kommer en av
miljøarnbeiderne.
"Du skal ikke sove nå," sier han og ser på meg. Jeg vil ikke at han skal se påmeg,det er ekkelt.
"Vil du bli med å spille rummy?" fortsetter han.Jeg nikker og reiser meg opp. Sleper megmot døra og følger etter hamut i stua.
He begynt å tenka øve dette bog prosjekte mitt. Føle isje det blir så
bra. Kanksje eg isje passe te sånne dagbog greie. Eg syns hvertfall
eg e bedre te å skriva korte tksta, så kanskje eg sko satsa på å
laga ei bog satt sammen av mange småteksta. Men legga det infor et
tema, bruga teksta så tar udgangs ponkt i meg. Alt i fra essay om meg
som tiåring te novelleå dikt me udgangsponkt i mine følelsa nå. Eg kan
jo skriva om faktiske hendelsa åg, men legga på litt, farga det. Som
forekslempel den samtalen me psykologen så eg he skreve ner. Kanskje eg
kan skriva litt om psykose å angst åg? Det fins jo tusenvis av
muligheda. Det gjelle bare å finna ud keffornågen så e best. Ke talente
enn egentlig he.
Det va ganske gøy me blogg :)
så prøve eg å skriva ei bog. He aldri gjort det før, så me får se om eg
får det te :p. Bogå e enn skjønlitterær selvbiografi i dagbog format,
dvs at eg tar udgangs ponkt i dagbogå mi, så dikte eg litt, legge på
litt å sånt. He isje komt så veldig langt ennå. Komme sikkert smagebida
av den fremigjønå. :)
Åsså he eg sendt inn ei novella så hette "Redd meg fra det onde" te enn
novellekonkuranse i regi av Gylldendal. Den skreiv eg mens eg va inlakt
på psykriatisk sygehus, å novellå e bygd på mine følelsa rondt dette,
men historien e fri diktning.