Ja, ja, folkens, nå er det stemt.
Dette har strengt tatt ikke noe med bokskrivingen min å gjøre, men siden jeg jobber så mye at jeg ikke får skrevet i boka mi, så kan jeg jo legge inn litt kort om valget.
Jeg forstår godt de engelske mediene som synes Norge har det for godt. Se på den latterlige valgkampen vår. De fleste land i verden har valg hvor de prøver å komme seg ut av undertrykking, korrupsjon, krig etc, mens vi i Norge har en hel sommer full av halvfeite politikere som slåss om vi skal ha karakterer i skolen eller om skoleelever skal ha varm lunsj eller om bensinprisen skal ned en krone eller to. En politiker med litt perspektiv hadde vært fint. Han eller hun hadde fått min stemme. Jeg vemmes ved å skulle stemme på noen av de vi har nå, men ved å la være å stemme så kan man jo heller ikke klage. Og man liker å klage litt, gjør man ikke? [;)]
Så det ble for meg å stemme på den beste av mange onder; Fremskrittpartiet. De har ikke alt på stell de heller, men de har den mest fornuftige finanspolitikken i mitt syn. Så får jeg heller svelge i meg at de har et helt høl i hue syn på homofile og mange grupper innvandrere.
Vi får håpe mange unge stemmer slik at vi får et resultat som representerer hele folket og ikke bare krigsgenerasjonen og deres barn. Og så vil jeg ønske stakkars Norge med alle sine luksusproblemer lykke til de neste 4 årene, helst uten en maktsyk, geistlig dobbeltmoralist (jeg nevner ikke navn) som statsminister.
Morten