Forfatterforum

Heisann,

Dette bloginnlegget er en del av min "avrusing". Etter å ha jobbet langt over et årsverk siden oktober så har kroppen kommet inn i en rytme hvor det er naturlig å jobbe fra man våkner til rett før man legger seg hver eneste dag (røde dager har ikke vært i kalenderen min på en god stund). 

Min kone har kalt meg arbeidsnarkoman. Jeg har fnyst av henne og bare slengt tilbake at det er travelt om dagen og jeg har stor arbeidskapasitet. Men nå som jeg skulle ta en dag fri så skjønner jeg at hun har rett. Jeg måtte være med til byen i dag for å kjøpe meg en bukse og noen andre småting til meg og familien. Under en time etter at vi dro hjemmefra tok jeg meg selv i å være unødvendig frekk i kjeften, rastløs, utålmodig og faktisk litt uvel. Men fri er fri, så når jeg kom hjem så ble det vask og polering av bilen (bare halve bilen faktisk fordi ryggen min tok kvelden, så nå er det å tørke støv av romaskinen min igjen) og rydding på verandaen. Etter noen timer med sosialt samvær og andre adspredelser så har jeg nå blitt sendt inn på kontoret for å gjøre hva som helst annet enn jobb (jeg var vel litt for utålelig på slutten av dagen), så jeg skriver dette innlegget her som en slags terapi.

Alt i alt har dette vært en merkelig dag. Jeg trodde aldri at jeg måtte jobbe med å venne meg til å ha fri. Men sånn har det altså blitt. Jeg har ikke jobbet noe i hele dag og slik dagen har vært er jeg litt stolt av meg selv. Så får vi se hvordan morgendagen blir. Et problem jeg har er at det er så mange ideer og planer inni hodet som må ut og bli skapt om til noe konkret og brukendes. Så det kan hende at jeg synes jeg fortjener å trappe ned jobben litt gradvis og får sneket til meg noen få timer med jobbing i morgen.

Oppi alt dette her så har bokprosjektet mitt stått dønn stille. Jeg har ikke engang tenkt noe særlig på det. Derimot har kladdeboka på do blitt litt tyngre av ideer, sitater, kommentarer og rollefigurer til et par andre bokprosjekter. Så hvis jeg (mot formodning) skulle klare å komme over den kneika det faktisk er å få fullført en bok, så tror jeg det kan løsne litt og at det kan komme et par-tre til ganske raskt etterhverandre. (Husk at jeg har jobbet med hovedbokprosjektet mitt i 6 år nå til sommeren så raskt er relativt... )

Det var det for denne gang. Jeg ønsker alle kjente og ukjente en riktig hyggelig nasjonaldag, så leses vi snart igjen.

Morten