Dere som følger med i forumet har kanskje fått med meg at det er på do jeg får gjort mesteparten av skjønnlitteraturlesingen min. Jeg har nå begynt på Frelseren av Jo Nesbø. Jeg vet ikke om Jo er min favoritt blant norske forfattere, men han er helt klart den mest likandes...
Jeg har bare lest tre kapitler, men jeg plukker stadig opp skrivetips. Et eksempel er måten småting beskriver personen. Som jeg har nevnt noen ganger i dette forumet, så må du være streng med deg selv og kutte ALT som ikke hjelper historien din. Allikevel har de store forfatterne med masser av sidesprang, teite poenger og små detaljer. Men hvis du legger merke til dette, så merker du at selv disse småtingene har et formål.
Et eksempel jeg bet meg merke i i Frelseren: Harry Hole sitter fast på toppen av en port med en hund hengende i leggen. Den har bitt seg fast og nekter å slippe taket. Harry trekker frem lommelerka si og når han skrur av korken med munnen så blir det gjort et (før jeg hadde lest videre) etter min mening for stort nummer av at han fikk masse sprit i munnen som han så spyttet ut. Det var ikke før noen sider senere hvor Harry var på legevakta for hundebittet at denne detaljen kom til sin rett. Legen som behandler Harry er en bekjent av ekskjæresten, og han kjenner spritlukten av ånden til Harry. Dette stempler Harry (som nå har vært edru en stund) som tilbake på fyll og bråk, noe som ville bli rapportert tilbake til eks-kjæresten... Dette understreker poenget mitt at alt som står i manuset ditt må være der for en grunn!
Lykke til med skriving folkens....