|
|
-
Heisann, Jeg har vært på HV-øvelse denne uka. Det passer selvfølgelig aldri bra med jobb og familie når man må ut på øvelse, men når jeg først har kommet meg avgårde så er det faktisk ikke så verst. En uke i året er vel den eneste gangen i året hvor jeg kommer meg litt ut i naturen. Ellers er det bare jobb. Og TV, men det innrømmer jeg aldri. Så det er jo bra for kropp og sjel. I tillegg så er det så mange ålreite mennesker å møte og prate med der. Som sosialt avstumpet nerd er det veldig ålreit å få være litt sosial med andre mennesker enn de få jeg har rundt meg til vanlig, men også som forfatter er det veldig interessant å studere menneskene her. I en vanlig sivil setting er det mange mennesker og typer mennesker man aldri ville komme til å snakke med av forskjellige grunner. De fleste av disse grunnene er utseende, og noen ganger lokasjon. En fordel med å møte mennesker i HV er at alle stiller på like premisser. Man er i uniform så utseendet blir jevnet ut, og man er på samme sted under press fra de høyere makter, så lokasjon og situasjon er jevnet ut. Da er det mye lettere å komme i prat med folk. Det er lenge siden jeg har ledd så mye og så godt som jeg har gjort de siste dagene. Jeg er gammel Fredrikstad-gutt, men har bodd i Trondheim, USA og Moss i mange år. Så bare det å få servert noen gode historier fra hjemtraktene i ekte Fredrikstad-dialekt gjorde at alle de dårlige poengene ble utrolig morsomme. Det var som å bli plassert rett inn i en "Lange flate ballær" film. Nå er det et års tid til neste øvelse og jeg gruer meg til å bli innkalt. Som vanlig. Det passer jo aldri med jobb og familie. Men jeg gleder meg stort til å være der...
|
-
Kanskje ikke så mange av dere vet hva bolf er for noe. Dere kjenner kanskje til det mer populistiske spillet golf. Bolf er på mange måter likt golf. Man bruker det samme utstyret og de samme banene. Men bolf er mye mer utbredt blant nybegynnere og amatører som ikke føler at golf er noe for dem. Kort sagt går bolf ut på å finne den mest kreative veien til hullet, mens golf kjedelig nok går ut på å få ballen i hullet på færrest mulig slag. Mange snakker om golf, men folk flest bedriver bolf. Bare ta en titt på en hvilken som helst 9-hulls bane i Norge. Der går folk rundt hele dagen og bolfer. Noen går litt på sikk sakk og spiller fra andre hulls fairwayer, andre går rundt i skogen på leting etter flere kreative slagløsninger. Så hvis du har lyst til å få deg litt frisk luft uten å bli altfor stresset, gå ut og ta et slag bolf. Det skal jeg nå. Morten
|
-
Jeg er nå akkurat ferdig å lese "God's Debris" av Scott Adams. Det er en litt merkelig bok, og den er foreløpig kun på engelsk. Men den er gratis og den tirrer intellektet og skyver på noen mentale grenser.
For eksempel så argumenterer at det enten ikke finnes noen fullstendig allmektig gud, eller at mennesket ikke har fri vilje. Man kan ikke ha begge. Det er en veldig enkel forklaring på dette hvis man tenker etter; en fullstendig allmektig gud vil kunne se fremtiden. Dersom han kan se fremtiden, så betyr det at gud vet hva du kommer til å gjøre før du gjør det. Dermed forsvinner tanken om at du har en fri vilje. Dersom du allikevel kommer til at du har en fri vilje, så erkjenner du samtidig at det ikke finnes en allmektig gud. Så hva er du villig til å oppgi? Troen din eller selvstendigheten din?
Det er flere slike dype temaer i boka, så jeg anbefaler at dere laster den ned (som sagt er den gratis) og leser den. Og snakker om den med venner.
Dere finner God's Debris her: http://www.andrewsmcmeel.com/godsdebris/
Morten
|
-
Dere som følger med i forumet har kanskje fått med meg at det er på do jeg får gjort mesteparten av skjønnlitteraturlesingen min. Jeg har nå begynt på Frelseren av Jo Nesbø. Jeg vet ikke om Jo er min favoritt blant norske forfattere, men han er helt klart den mest likandes...
Jeg har bare lest tre kapitler, men jeg plukker stadig opp skrivetips. Et eksempel er måten småting beskriver personen. Som jeg har nevnt noen ganger i dette forumet, så må du være streng med deg selv og kutte ALT som ikke hjelper historien din. Allikevel har de store forfatterne med masser av sidesprang, teite poenger og små detaljer. Men hvis du legger merke til dette, så merker du at selv disse småtingene har et formål.
Et eksempel jeg bet meg merke i i Frelseren: Harry Hole sitter fast på toppen av en port med en hund hengende i leggen. Den har bitt seg fast og nekter å slippe taket. Harry trekker frem lommelerka si og når han skrur av korken med munnen så blir det gjort et (før jeg hadde lest videre) etter min mening for stort nummer av at han fikk masse sprit i munnen som han så spyttet ut. Det var ikke før noen sider senere hvor Harry var på legevakta for hundebittet at denne detaljen kom til sin rett. Legen som behandler Harry er en bekjent av ekskjæresten, og han kjenner spritlukten av ånden til Harry. Dette stempler Harry (som nå har vært edru en stund) som tilbake på fyll og bråk, noe som ville bli rapportert tilbake til eks-kjæresten... Dette understreker poenget mitt at alt som står i manuset ditt må være der for en grunn!
Lykke til med skriving folkens....
|
-
Heisann,
Nå er det snart ferie. Jeg tror jeg har begynt å komme over arbeidsnarkomanien nå. Av diverse grunner så har jeg måttet begrense arbeidsdagen min til å vare fra nitiden om morgenen til tretiden om ettermiddagen, i tillegg til at jeg har helgene fri. Dette har gjort at jeg nå tror jeg har begynt å komme over arbeidsnarkomanien og begynner å nyte friheten igjen. Faktisk så mye at jeg gleder meg til turen vi skal på. Tre uker til Frankrike. Tre dager i Paris/Eurodisney og resten i sydfrankrike. Jeg tolker det som et godt tegn at jeg gleder meg til ferie og har ikke så mye følelsen av dårlig samvittighet for å ikke jobbe...
Anywho, Vi får satse på ny giv i bokprosjekt til høsten når ferie er unnagjort og arbeidstiden er fast normal.
God ferie :-)
|
-
Hei igjen folkens,
Etter en hard helg forrige uke med to dagers fri har jeg hatt en abstinensfylt uke. Kroppen kom jo helt ut av rytmen med arbeidsfri, så jeg hadde en rar mandag med mindre enn optimalt utbytte. Tirsdagen var bra, men så kom jaggu en onsdag med fri og. Dermed var det på igjen på torsdag med en forvirret kropp. Og nå er det fredag og jeg møter ny helg med litt skrekkblandet fryd.
Denne helga har jeg gjort litt forberedelser da, i motsetning til forrige helg som kom som julenissen på kjerringa. Denne helga skal jeg sammen med kone og datter til dyreparken i Kristiansand. Vi har fått oss et hus i Kardemomme By, og det store prosjektet denne helga er å gå til Kaptein Sabeltann og kaste smokkene i kista hans. Og kanskje se en sjiraff.
Ønsk meg lykke til i avrusningen...
Morten
|
-
Heisann,
Dette bloginnlegget er en del av min "avrusing". Etter å ha jobbet langt over et årsverk siden oktober så har kroppen kommet inn i en rytme hvor det er naturlig å jobbe fra man våkner til rett før man legger seg hver eneste dag (røde dager har ikke vært i kalenderen min på en god stund).
Min kone har kalt meg arbeidsnarkoman. Jeg har fnyst av henne og bare slengt tilbake at det er travelt om dagen og jeg har stor arbeidskapasitet. Men nå som jeg skulle ta en dag fri så skjønner jeg at hun har rett. Jeg måtte være med til byen i dag for å kjøpe meg en bukse og noen andre småting til meg og familien. Under en time etter at vi dro hjemmefra tok jeg meg selv i å være unødvendig frekk i kjeften, rastløs, utålmodig og faktisk litt uvel. Men fri er fri, så når jeg kom hjem så ble det vask og polering av bilen (bare halve bilen faktisk fordi ryggen min tok kvelden, så nå er det å tørke støv av romaskinen min igjen) og rydding på verandaen. Etter noen timer med sosialt samvær og andre adspredelser så har jeg nå blitt sendt inn på kontoret for å gjøre hva som helst annet enn jobb (jeg var vel litt for utålelig på slutten av dagen), så jeg skriver dette innlegget her som en slags terapi.
Alt i alt har dette vært en merkelig dag. Jeg trodde aldri at jeg måtte jobbe med å venne meg til å ha fri. Men sånn har det altså blitt. Jeg har ikke jobbet noe i hele dag og slik dagen har vært er jeg litt stolt av meg selv. Så får vi se hvordan morgendagen blir. Et problem jeg har er at det er så mange ideer og planer inni hodet som må ut og bli skapt om til noe konkret og brukendes. Så det kan hende at jeg synes jeg fortjener å trappe ned jobben litt gradvis og får sneket til meg noen få timer med jobbing i morgen.
Oppi alt dette her så har bokprosjektet mitt stått dønn stille. Jeg har ikke engang tenkt noe særlig på det. Derimot har kladdeboka på do blitt litt tyngre av ideer, sitater, kommentarer og rollefigurer til et par andre bokprosjekter. Så hvis jeg (mot formodning) skulle klare å komme over den kneika det faktisk er å få fullført en bok, så tror jeg det kan løsne litt og at det kan komme et par-tre til ganske raskt etterhverandre. (Husk at jeg har jobbet med hovedbokprosjektet mitt i 6 år nå til sommeren så raskt er relativt... )
Det var det for denne gang. Jeg ønsker alle kjente og ukjente en riktig hyggelig nasjonaldag, så leses vi snart igjen.
Morten
|
-
Heisann,
Jeg har ikke fått gjort noe som helst hverken i forumet eller på jobb den siste måneden. Jeg har vært slått ut av en nyrestein som ikke var spesielt samarbeidsvillig. Den siste uka og vel så det har jeg ligget på Tønsberg sykehus og fått noen operasjoner som skal avlaste systemet frem til jeg endelig får fjernet denne steinen om et par ukers tid.
Dette er faktisk første gang jeg har hørt om noen som har blitt lagt inn en uke på sykehus på grunn av nyrestein, men det var vel Murphys lov som slo til. Jeg er midt oppe i flere viktige prosjekter så det var vel ikke annet å vente. For de som ikke vet det; Murphys lov lyder: "Det som kan gå galt, går galt (fortrinnsvis på verste tenkelige tidspunkt)".
Så nå får jeg ta det rolig et par uker fremover og håpe at jeg er raskt igang igjen når jeg endelig er ferdig med behandlingen.
Morten
|
-
Hei folkens,
Dette er skikkelig gøy! Det har begynt å bli litt liv i forumet. Det er ikke verdens livligste forum, men vår unge alder tatt i betraktning så synes jeg dette er bra. De som har registrert seg her har faktisk viktige ting på hjertet også, så dette forumet ligger an til å bli et bra lite nettsamfunn for forfattere av alle slag. Og agenter da, hvis det noen gang blir mer enn den ene i Norge... ;-)
Jeg prøver å følge opp alle innleggene selv med personlige svar, men det er ikke alltid det går. I det siste har det vært opp til flere innlegg i uka :-P
Men jeg er også bare en forfatter i startgropa, så dersom det skulle rulle inn en mer dreven forfatter og lese dette, så setter vi alle sammen enormt stor pris på om du kunne stikke innom forfatterforumet og legge inn en kommentar eller to...
Jeg gleder meg til å se utviklingen fremover også.
Morten
|
-
Ja, ja, folkens, nå er det stemt.
Dette har strengt tatt ikke noe med bokskrivingen min å gjøre, men siden jeg jobber så mye at jeg ikke får skrevet i boka mi, så kan jeg jo legge inn litt kort om valget.
Jeg forstår godt de engelske mediene som synes Norge har det for godt. Se på den latterlige valgkampen vår. De fleste land i verden har valg hvor de prøver å komme seg ut av undertrykking, korrupsjon, krig etc, mens vi i Norge har en hel sommer full av halvfeite politikere som slåss om vi skal ha karakterer i skolen eller om skoleelever skal ha varm lunsj eller om bensinprisen skal ned en krone eller to. En politiker med litt perspektiv hadde vært fint. Han eller hun hadde fått min stemme. Jeg vemmes ved å skulle stemme på noen av de vi har nå, men ved å la være å stemme så kan man jo heller ikke klage. Og man liker å klage litt, gjør man ikke? [;)]
Så det ble for meg å stemme på den beste av mange onder; Fremskrittpartiet. De har ikke alt på stell de heller, men de har den mest fornuftige finanspolitikken i mitt syn. Så får jeg heller svelge i meg at de har et helt høl i hue syn på homofile og mange grupper innvandrere.
Vi får håpe mange unge stemmer slik at vi får et resultat som representerer hele folket og ikke bare krigsgenerasjonen og deres barn. Og så vil jeg ønske stakkars Norge med alle sine luksusproblemer lykke til de neste 4 årene, helst uten en maktsyk, geistlig dobbeltmoralist (jeg nevner ikke navn) som statsminister.
Morten
|
-
Jeg har nå forkynt for alle jeg kjenner, pluss at jeg har laget dette nettstedet for å kunne forkynne det for resten av verden, at jeg skal ha et ferdig manuskript for boka mi i desember. Jeg må nok si at denne deadlinen må flyttes til januar.
Grunnen er at jeg nå har blitt overlesset med arbeid som har en deadline den 8. oktober, og de små stundene jeg kunne tatt fri til bokskriving må brukes til kodeskriving istedet. Så, folkens, dette er en av ulempene med å jobbe for seg selv, du får litt uforutsigbare arbeidsdager.
Morten
|
-
Nå har jeg en outline med stikkord for hver eneste side i boka mi som vil bli på rundt 300 sider fordelt på 38 kapitler + prolog. [:D]
Moro!!
Nå gjelder det bare å skrive ned et eller annet for å fylle ut stikkordene på hver side. Hemingway sa at 80 prosent av skriving er omskriving. For å kunne skrive om så må man ha ord på pairet (skjermen) først. Så neste fase er å rase igjennom og skrive så raskt som mulig for å fylle opp alle sidene. Når det er ferdig så kommer den neste tunge fasen (den første var å lage en outline kjenner jeg), som er å skrive om, redigere, kutte, polere og alt det som hører til omskriving.
Uansett, den første kneika er unnagjort, og jeg er nå kommet mye lenger enn jeg noengang har gjort med mine tidligere spede forsøk på en bok. Gratulerer til meg...
|
-
Nå har jeg endelig kommet litt igang igjen. Ikke mye, bare 20 minutter her og der, men jeg har nå bare 13 kapitler igjen å outline.
Det eneste problemet jeg har akkurat nå er at de tingene jeg hadde tenkt meg på forhånd skulle skje, skjer ikke. Hovedpersonen min er litt for glad i rampelyset og slipper meg ikke helt til... Ja, ja. Vi får se hva resultatet blir i Desember.
|
-
|
Egentlig har jeg jo begynt da. Jeg har outlinet alle sidene i 15 av 34 planlagte kapitler, så litt har jeg da. Det er bare at den siste måneden har jeg ikke gjort en dri**... Og nå begynner samvittigheten å tære litt. Allikevel sitter jeg her og kludrer i bloggen istedet for å outline flere kapitler? Hmmm. Ha det bra så lenge :)
|
-
Jeg trodde det skulle gå greit å komme inn i en daglig rytme med skriving nå som jeg er tilbake fra ferie, men neida. Jeg er litt for kreativ. Med unnskyldningene mine.
Ikke for det, jeg synes jo selv at de er ganske gode. Det er bare at når jeg slenger ut unnskyldningen min og får tilbake; "hadde du ikke tid til 20 minutter?", så er det vanskelig å finne noe godt motargument.
For ordens skyld så legger jeg ut min unnskyldning her:
Jeg har vært på en ferietur i Danmark som dere vet fra forrige innlegg. Så tok jeg med kona til en barnefri tur i London et par dager. I etterpåklokskapens ånd skal det sies at det kanskje ikke var så smart å vandre rundt i undergrunnen på den tiden, men vi tenkte som så at de andre stedene som hadde blitt angrepet kun hadde blitt det en gang, så vi tenkte det var over. Dagen etter smalt det igjen på tre undergrunnsstasjoner og i en buss.
Etter at vi kom hjem derfra så har jeg jobbet mer eller mindre 24 timer i døgnet (eller 23 timer og 40 minutter, for jeg har fortsatt vanskelig for å svare på hvorfor jeg ikke hadde 20 minutter så det må bety at jeg hadde det men ikke brukte det til skriving...) på et nytt utviklingsprosjekt. Dette prosjektet hadde en deadline på en uke (som er i morgen), med en arbeidsmengde som tilsvarer ca 5 uker. Så det betyr mange timers arbeid og mange kreative snarveier.
Så her har dere unnskyldningen min. Jeg lover å komme med flere etterhvert som tiden nærmer seg desember og deadline for boka mi...
Morten
|
|
|
|