Jeg elsker sommeren. Allikevel er jeg utrolig sløv med hensyn til å ta vare på den. Mens solen skinner ute, eller om det regner, sitter jeg her foran datamaskinen og jobber i vei.
Senere skal jeg nyte livet om somemren. Neste sommer, kanskje... men det sa jeg jo i fjor også. Det er så mye som skulle vært gjort og så mange ting som haster så utrolig.
Jeg har valgt et liv uten sikkerhetsnett. Et liv der jeg bare har det jeg selv skaper. Ingen fast lønn i et trygt firma. Jeg er enig med Donald Trump som har sagt at den største risiko man kan ta er å satse på en sikker jobb. Men, allikevel..............
Som selvstendig næringsdrivende skulle jeg kunne bestemme over min egen tid. Jeg burde kunne ta de fridagene jeg vil og jeg burde kunne nyte livet i store doser. Kanskje kan jeg det. Kanskje stopper ikke verden om jeg tar en pause i ny og ne. Men, jeg tør liksom ikke ta sjansen på det.
Hva er jeg redd for? Er jeg redd for at firmaet skal stoppe om jeg er borte en dag eller to? Det stopper jo ikke om jeg drar på forretningsreise selv om resultatene av den reisen ligger mange måneder frem.
Er jeg redd for at jeg eller andre oppdager at jeg slett ikke er så viktig for mitt eget firma? Er jeg redd for at de jeg har rundt meg faktisk kan drive dette uten at jeg er involvert med hud og hår? Jeg bestemmer meg her og nå. Fra og med dette minutt skal jeg bytte om på mine prioriteringer. Nå skal jeg leve livet mens jeg har det. Nå skal jeg gå ut på kjøkkenet til kona og gi henne en klem, si at jeg elsker henne og bare være hyggelig mot henne og de to barnebarna som ligger over. Faren er at de ville tro det hadde tippet over for meg. De ville vel ikke skjønne at jeg har prioritert om på livet mitt og at jeg vil sette dem mer i sentrum.
Hva om de ikke vil ha meg i sentrum? Hva om de er fullkomment lykkelige med meg i et hjørne for meg selv der jeg sitter foran datamaskinen og dytter firmaet fremover? Hvordan ville jeg takle det om de slett ikke ville at jeg skulle ta en større plass i deres liv? Kanskje det ikke finnes mer plass der, at alt er fullt og at jeg bare ville ende opp som en tulling i midtlivskrise.
Jeg tror det er tryggere å gjøre endringer litt langsommere og mer forsiktig. Jeg har bestemt meg for å oppleve LITT mer av sommeren. Så i morgen, om det er oppholdsvær, leser jeg Finansavisen på verandaen på morgenen før jeg begynner å jobbe. Og om været holder seg skal jeg ta en tur til byen med guttene mine og ta et lite måltid på kvelden. Bare jeg er hjemme før The Apprentice. Den serien vil jeg jo se. Og plutselig ser jeg konturene av et liv utenfor jobben.
Jeg har bestemt meg. Jeg vil nyte livet mer, men vi tar det pent. Ett skritt om gangen.