Det er alltid en måte, en metode, en vei som er den beste mener mennesket.Derav, den gyldne middelvei...Denne eksisterer selvsagt også når det kommer til å skrive.Jeg brukte å finne den før, på et blunk men en rekke episoder(som ikke har noe med skriving å gjøre) har gitt meg angst for å ikke vite om jeg tar det riktige valget eller ikke.Derfor la jeg skrivingen på hyllen.Lenge..Vet det er ironisk å si noe slikt siden jeg ikke er tjue engang men det er fakta.Jeg feiga ut. Ingenting forble på hylla likevel.Ideene fortsatte å komme, og spalter seg opp, alle like tiltrekkende, tilbydende, lokkende og krevende.Begrepet:"Kill your babies" har blitt komplisert for meg, det handler ikke lengre om å velge story, men innfallsvinkel,scene,ALT. En del av meg vil slutte å skrive, slutte å tenke dramaturgisk, slutte tvert, en del av meg gjesper av tanken mens en del presser meg videre, gir meg dårlig samvittighet og en slags følelse av uendelig tomhet når jeg ikke skriver. En abstinens, som får meg til å streve etter det fullkomne som aldri kommer. Jeg har flere titalls, muligens, jeg vet ikke lengre, kanskje hundre ideer som jeg har tvunget til bakrommet i flere år fordi magefølelsen min har blitt en sviende usikkerhet.Overtenker jeg bare for mye? Burde jeg bli impulsiv, og er den gyldne middelvei noe som blekner bort om man leter for lenge?..
Hadde vært fint om noen med kanskje samme erfaring kunne bidratt.
every single living being in the universe is energy