Det bor vel en kikker i flere av oss, tenker jeg. 
Synes selv det var veldig kjekt at flere kommenterte det jeg la inn. Det gjorde noe med selvfølelsen og gav meg et spark til å fortsette å skrive på en historie, som er svært så annerledes enn alt annet jeg har skrevet. Jeg begynte å skrive historier da jeg var rundt 8 år, men mine eneste lesere har vært noen få, utvalgte (les: som ble tvunget til å lese) mennesker jeg er glad i og som påstår at de er glade i meg. Riktignok har en av dem vært nådeløst kritisk, men det har kommet ros også. Men den mest aktive delen av hjernen min har tenkt at det bare er fordi de ikke vil såre meg. Så å få høre fra vilt fremmede, hva jeg bør gjøre og hva de synes, har vært uvurderlig.
Derfor: Kommenter gjerne, selv om dere selv ikke legger ut egne tekster. Kanskje ser dere noe andre ikke ser. Det er ikke lett å tenke på alt, når en skal gi gode råd, da er det godt om flere deltar.
Selv er jeg født med Klarer-ikke-å-la-være-å-si-noe genet. Kanskje det er derfor historiene mine har en tendens til å bli litt lange. Det er et problem å skulle komme under 100 000 ord. Heldigvis lærer jeg utrolig mye nyttig her inne, også fra råd, som er gitt til andre. Men og til meg selv, som at jeg, er fryktelig, glad i, komma, på en måte.
Heldigvis har ikke mitt snakkesalige jeg ødelagt for historiene mine, men så er det ikke så mange som gidder å høre etter når jeg snakker. Det hjelper jo. Jeg forventer egentlig at folk som leser det jeg skriver her inne, leser annenhver linje eller hvert tredje ord.
Når det gjelder brukernavnene deres: Så kjedelige dere er. Nei, jeg bare erter. Det gav faktisk mening å bruke initialer. At jeg ikke tenkte på det, men jeg endrer ikke mitt nå. Jeg liker Amber.
Jeg ønsker dere høy selvtillitt, få skrivefeil, fin flyt, god driv, pågangsmot og vanntette skrog. Og når dere hopper fra store høyder: Husk fallskjerm evt en haug med puter, som tar av for fallet. Kanskje trenger dere dem ikke. Kanskje kan dere fly, dere vet det bare ikke ennå.
Amber