Forfatterforum

(fjernet)

Du har virkelig en tilstedeværelse i historien som vises godt i dialogen! En kan med letthet følge hendelsene og stemmningen den legger opp til. En historie som alle kan dra paralleller til i sin egen ungdom med egne selvopplevde hendelser.Når det kommer til oppbygging så er den en god ramme til hva som skal skje, men jeg savner på en måte litt kjøtt på beinet, Det blir litt analytisk og faktaorientert. Uten flere stemmningssettere blir dette en god historie som en forteller som forlover i brylluppet til Køkki. Der og da skaper det garrantert skoggerlatter, men om du skal holde interressen oppe så krever det kanskje en mere vill vest preg på det hele. Jeg satt å ventet på at Ennio Morricone's plystring skulle spontant dukke opp i hodet mitt, men den kom på en måte aldri forbi ambolten og inn i det indre øret. Når det gjelder premiene er de geniale! Lånekassen er alle studenters mor og generell nok til at det er likt for dere begge, mens når gitaren slenges på bordet så blir på en måte hele greia personlig. En finurlig vri jeg likte veldig godt! Når det gjelder slutten så er du inne på noe. Det må noe mere til enn at du bruker den klassiske "det var butleren som gjorde det" vrien. Å ha en person som historien ikke har noe utpreget forhold til som medsammensvorne blir litt enkelt. Hva med at han f.eks er allergisk mot noe som finnes i enkelte øltyper som skaper en en eller annen reaksjon som avslører hele greia.Håpløst kanskje siden det er lukt det er snakk om her... Eller andre personlige ting som bare den nedsnødde kompisen visste om? 

Har forøvrig mange fine kvitteringer fra helt fraværende turer til Åre selv da det er noen av de beste plassene en kan ha afterski! Åre tregård er den ultimate arvtager etter at Dippan tabbet seg ut med det kvasi-Las Vegas showet sitt... Men det er min mening...

 

---

-Madness is a blessing-

Hei og takk for grundig tilbakemelding! Flott at du likte innsatsene i veddemålet, var som nevnt litt skeptisk til disse. Jeg skal tenke litt overforslagene dine og forsøke å endre slutten, samt gjerne tilføre litt mer "ville vesten"-stemning, som du så fint kaller det. Mvh fff2008

Hei!

 

Som vanlig skriver du godt og fengende, men jeg er nok litt enig med Dionysus når det gjelder å få historien frem dit den fortjener, plystring, vill vest og det hele. Den mangler litt fylde og slutten blir litt tafatt med den oppbyggingen du har.

 

Det med gitaren og studielån er genialt, behold det.

Om det er noe du skulle kuttet ned på, vet jeg ikke. Du har gode beskrivelser av ølsortene (antar jeg, uten at jeg er ekspert innen området) og jeg synes det fungerer godt at du gir dette litt plass. Må ha vært interessant forarbeid til denne historien.

Om det er andre ting som kan kuttes, så er det kanskje en setning her og der, men jeg vil heller lese en historie som er litt for lang, enn en som er litt for kort.

 

Så til dagens pirking:

 Til min store forbauselse fyrte han ned de to siste glassene, en Tuborg Gold og en Anderssons, med en pause på omtrent tre sekund. Denne absurde fremgangsmåten fikk meg virkelig nysgjerrig på hva som ville skje videre, jeg hadde faktisk alvorlige problemer med å bli sittende på stolen.

“Jeg tror den første av de to må ha vært Tuborgen… eller kanskje det var Budweiser? Jammen ikke enkelt, det her.” sa han og smattet undrende i vei. Jeg fiklet febrilsk med å bøye en ølkork mens jeg ventet.

“Jo da, gutter, jeg får for nok gå for Tuborg Gold på den første av disse, og Budweiser på den siste.” sa han. Dette var totalt feil og en bølge av lettelse skylte over meg med det samme.

 

 

Dette er jo bare delvis feil, for han drakk først en Tuborg Gold.

 

Amber

 

 

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.

Takk for responsen, og det var ypperlig at du arresterte meg på blandingen av ølsortene! Slikt kan man ikke ha noe av; det får jo forfatteren til å virke fullere enn hovedpersonen.

Det ser ut til at vi alle er enige i at slutten ikke er solid nok. Da jeg kom på ideen om to gutter som konspirerer sammen i poker ved å tråkke hverandre på foten synes jeg det var genialt, men det ble dessverre ikke så bra som planlagt.

En tanke som plutselig popper opp i hodet mitt nå er å vri det hele om til at fortelleren slutter med noe i retning av "så nå, kjære konstabel, skjønner du vel hvorfor jeg smalt den flaska i ansiktet på ham. Og for å være ærlig så er det jo helt utrolig at en kolossal nese som Køkkis ikke tålte mer enn et det kameratslige smekket den fikk. Når noe er av en slik dimensjon, skulle man vel for himmelens skyld kunne anta at den ville fungere mer som en støtdemper fremfor å bore seg opp i hjernen å ta livet av en stakkar."

Kunne dette fungere bedre? Bare brainstormer her...

Vell, da ville kanskje denne anekdoten spinn vilt ut av kontroll å skape en klassisk overskrift i VG? "Mann drept i kameratslig veddemål på afterski". Hmm, smatter litt på den her nå å den begynner å pirre litt.... Hva med å la fortelleren dra handlinga ned til søta brors polishuvudquarter i Åre? Kanskje la historien fly totalt uttav kontroll på slutten slik at Polisen sitte å måper vantro over nordmenns latente viking-gener? Beskrive slagsmålet i utbrodert detalj med flere uheldige kjedereaksjoner? Bare tips dette her... Tror det blir en litt for moderne historie til å kjøre Agatha Christie slutten... Da må du i alle fall kjøre hardere på med parodier! Etter min mening vell og merke...

---

-Madness is a blessing-