Du har brukt julen godt, ser jeg!
Jeg likte denne historien og satt og humret for meg selv mens jeg leste.
Starten har ikke helt den lekende lettheten, som du har på ditt beste. Det blir noe bedre når Holgersen kommer hjem til kona, men det virker som om du har hatt litt hastverk med å få ordene ned på papiret, slik at du kunne konsentrere deg om Holgersen i sykeseng.
Jeg liker observasjonene dine, som når Kjell lener seg for langt ut fra stigen. De gir historien et ekstra løft og gir karakterene fylde.
Så til slutten: Hva med et hendig kjevle til å vedlikeholde Holgersens skade? Kanskje vil fru Holgersen se nytten i å vedlikeholde hodeskaden, så vel som foten når hun nå er avslørt?
Uansett så klarer du å holde meg fast i teksten fra begynnelse til slutt. Karakterene er levende og du forteller en god historie. Måtte du få flere søvnløse netter. 
Amber
as if a person needed idleness in which to grow peculiar.