Her har dere mitt bidrag.. Håper en del legger ut i morgen (=
Stolen
sto rakrygget og stolt. Den var jo en kongestol av beste kvaltitet, sa de. Den
var dyrebar og mye verdt med rosemalingen langs ryggen og pute dekket av silke
fra India. Den var skåret ut av et epletre fra eplehagen til kongens bror, ble
det sagt. Jo, stolen kunne virkelig være stolt av seg selv...
...men
ensom også. Ingen turte jo å sitte på den, ingen turte å røre ved den engang, alle skulle studere den på avstand. Peke
på den og smile beundrende. Det er ikke
snilt å peke, tenkte den alltid da den så de lange menneskefingrene henvise
mot den. Det var en slags ekkel følelse. Av og til ville kongestolen bare være
en helt alminnelig stol som ble sittet på, sølt på og tørket av igjen. En stol
noen var glad i, en stol noen trengte.