takk^^ Er glad i Chet, han er så artig å skrive om siden han kan gjøre omtrent hva som helst uten å skamme seg eller angre på det XD
Nå begynner det å bli litt på kanten her, bare så ingen skal si jeg ikke advarte om det :P
---------
Det endte med at Wyath begynte å gå til Chet hver gang han hadde problemer som Felix enten var årsaken til eller ikke kunne løse. Han fikk alltid støtte der, til og med når det betydde at Chet måtte sparke elskere ut av sengen sin for å få tid til ham.
I starten var det bare snakk om å kjenne Chet stryke hånden trøstende gjennom håret hans og hviske beroligende ord til ham. Men når Wyath ble eldre handlet det om mye mer.
Den nå 15-årige gutten gispet redd da ryggen hans ble presset mot veggen og en hånd kjærtegnet halsen og kragebenet hans. Han pleide ikke å ha noe imot å bli berørt. At de kysset hverandre var også greit. Det likte han. Men det sultne blikket til Chet var ute etter noe annet. De grønne øynene skinte som på et rovdyr i det dempede lyset. ”Hvorfor skjelver du, pus? Vil du ikke prøve mer enn bare kyssing?” hvisket Chet og pustet varmt i øret hans.
”nei” svarte Wyath mens halen hans vaiet irritert frem og tilbake. Selv for en fullblods necojin var den uvanlig lang. Den sortstripede halen til Felix nådde ikke lenger enn ned til knærne hans, men Wyaths sopet ned i gulvet og det hendte noen ganger at han snublet i den.
”Hvorfor ikke? Jeg vet du er ung, men du virker moden nok for det” sa Chet lekent mens hånden hans gled over magen til Wyath og nedover mot skrittet hans ”og du begynner å bli ganske hard nedentil, stakkars. Vil du ikke at jeg skal hjelpe deg med det?” Wyath ble svimmel. Han visste dette bare var for å teste hvor grensen gikk. Chet ville aldri utsette ham for et overgrep, men likevel var det skremmende. ”Nei! du får ikke lov å ta på meg på den måten!” protesterte han og vred seg løs ”jeg vil vente til-”
”Til hva?”
Ørene til Wyath bøyde seg nedover og han stirret flau mot gulvet.
”Åh, pus. Stakkars lille deg” Stemmen til Chet var så myk nå at Wyath fikk gåsehud ”Ikke si at du fremdeles venter på Felix.”
”Jeg vet han ikke er som oss” sukket Wyath trist. Det gjorde så vondt. Som om et leget sår hadde blitt revet opp igjen. Han visste Felix aldri ville kunne elske ham likevel skar det i hjertet hans da Chet minnet ham på det ”men jeg...”
”Wy, ikke gjør dette mot deg selv” sa Chet og så alvorlig på ham. ”Jeg vet det er vondt, men du må bare innse at du ikke kan få ham”
Dette fikk Wyath til å klynke sårt. Han la hodet mot brystkassen til Chet og knuget seg fortvilet inntil ham. ”Hva skal jeg gjøre?” spurte han hviskende og ønsket at Chet skulle si noe som fikk ham til å føle seg bedre, men ingenting kunne dekke over hvor mye han skulle ønske det var Felix som var hos ham nå. ”Siden du ikke kan gi den til Felix, så la meg få uskylden din” sa Chet og strøk fingrene gjennom det myke håret hans ”jeg skal være forsiktig med deg så du slipper å være redd for at det skal gjøre vondt.”
”Chet, jeg elsker deg ikke” sa Wyath nølende. Det var smigrende at Chet ville ha ham, og de trivdes sammen, men et forhold mellom dem ville være dødfødt. Det var bare et spørsmål om tid før Chet ville hoppe opp i armene til noen andre.
”Men du er tiltrukket av meg” bemerket Chet selvsikker ”vi kan gjøre det som en vennegreie”
’Kan jeg virkelig gå med på noe sånt?’ tenkte Wyath og så tvilende på ham ”jeg trenger mer tid” mumlet han til slutt.
”Det er greit, pus. Jeg kan vente”
Det var sent da Wyath gikk hjem, og enda han hadde vokst av seg litt av frykten følte han seg fremdeles utilpass. Han var ikke redd for hva som kunne luske rundt i det høye gresset om natten, men han fryktet mørket i seg selv. Følelsen av at han ble innestengt i et kaldt tomrom.
Han stoppet og spant rundt da han brått syntes han hørte hestehover som slo mot bakken. Men lyden forsvant like fort som den hadde kommet. Han speidet utover gressletten uten å se verken hest eller rytter. ’Det må ha vært noe jeg innbilte meg’ tenkte han oppgitt før han gikk videre, men han var mer vaktsom nå.
Den intense dunkingen i hjertet hans roet seg straks når han var fremme ved det lille huset som mest av alt minnet om en hytte. Han åpnet døren forsiktig og kippet av seg skoene før han gikk inn i stuen.
”Du er sen. Hvor har du vært?”
Det rykket litt i Wyath da blikket hans møtte de klare, blå øynene til Felix. ”Hos Chet” svarte han og satte seg ned i den lysegrå sofaen. Han ble sittende og fikle med noen løse tråder på genseren sin før han nervøst åpnet munnen ”det er noe jeg må spørre om” mumlet han lavt og så forlegen på Felix ”jeg vet du ikke liker det, men jeg har ingen andre enn deg å snakke med slike ting om så-”. Han ombestemte seg og lukket munnen igjen. Kunne de virkelig snakke sammen om noe sånt? De var kanskje nære venner, men Wyath var likevel redd for å gjøre forholdet deres ubekvemt.
”Det er greit, Wy” svarte Felix beroligende.
Leppene til Wyath dirret litt før han tok seg sammen og konsentrerte seg om det han prøvde å si ”jeg og Chet har jo kysset og tatt på hverandre litt, og det var helt greit, men nå vil han ha mer”
Felix rynket pannen ”vil han at dere skal være kjærester?” spurte han usikker. Det virket ikke likt Chet å ha et skikkelig forhold, men kanskje han gjorde et unntak for Wyaths skyld. Felix likte ikke tanken på å la noen missbruke den unge necojinen. ”Ikke akkurat kjærester. Mer som sexvenner” mumlet Wyath flau.
”Og det har du tenkt å gå med på?” spurte Felix i en advarende tone.
”Jeg vet ikke. Siden Chet er den eneste mannen jeg er glad i som liker gutter så er dette kanskje den eneste sjansen jeg får til å-” Wyath kjente han begynte å bli svett i hendene ”... ha sex”. Han rødmet noe veldig nå og det ble ikke bedre da han kjente en hånd stryke over et av de glovarme kinnene hans. ”Det blir første gangen for deg” hvisket Felix. Det var ikke et spørsmål, men en påminning om noe de begge var klar over. Wyath lukket øynene og lente seg sliten mot skulderen hans.
”Ja. Det er jo ikke som om jeg har gått og håpt på at det skulle bli en perfekt opplevelse eller noe, men jeg skulle bare ønske jeg kunne gjøre det med noen jeg stoler på” sa han søvnig.
Felix stivnet. Det ble ikke nevnt, men han visste så altfor godt hvem den ene personen Wyath stolte på var. ’Jeg er glad i deg, men du ber om mer enn jeg kan gi’ tenkte han sørgmodig og kysset ham ømt på pannen. ”Vent til du føler deg klar for det selv. Ikke la Chet tvinge deg, vennen min” sa han lavt til 15-åringen som alt lå i dyp søvn.
”Nèno?”
Han snudde seg når han ikke lenger hørte de lette stegene til halvdemonen.
”Jeg kan ikke følge deg lenger. Du må gå resten av veien på egenhånd.”
Øynene til Nèno var ikke milde lenger. De var kalde. Wyath skalv. Det var så kaldt. Han var alene nå. Nèno kunne ikke beskytte ham.
Wyath åpnet øynene og så søvnig opp på Chet. Han måtte ha sovnet mens han hvilte hodet på fanget hans. ”Jeg sa du ikke skulle drikke så mye. Du sovner jo bare” sa en stemme ved siden av.
Felix
Wyath husket nå. Chet hadde som mange ganger før latt dem smake alkohol enda de var mindreårige. Han satte seg skjelvende opp og møtte blikket til en ung necojin med nesten hvitt hår og sorte ører. De lyseblå øynene hadde et lite stikk av misunnelse i seg. Dette var Dominic, Chets nærmeste venn og leketøy. Wyath smilte usikker til ham før han snudde seg mot Felix som nå snakket ivrig med de to unge jentene som satt på hver side av ham. Felix trivdes i selskap med Chet. Han hadde tatt på seg jobben med å stjele oppmerksomheten til jentene som flokket seg rundt den rødhårede.
Wyath dukket unna de nå vandrende hendene til Chet og snublet seg frem til andre enden av sofaen. ”Felix, jeg er kvalm. Jeg vil hjem” klynket han og hadde falt i gulvet om det ikke var for at Chet la armene rundt livet hans og støttet ham opp.
”Jeg trodde du skulle bli hos meg i natt, pus.”
Wyath rødmet ”Chet, jeg t-tror ikke det er så lurt.” svarte han forlegen. Øynene hans ble slørete og det føltes som om hele rommet vugget frem og tilbake.
”Kom igjen. jeg vil bare kose litt med deg”
Svimmel.
Nå reiste Felix seg også og så advarende på Chet ”ikke *** om du skal” sa han og grep armen til Wyath før han trakk ham inntil seg.
”Det er jeg som er kjæresten hans. Er det ikke min oppgave å passe på ham?” flirte Chet. Dette fikk de sorte ørene til Dominic til å vippe opp og ned i irritasjon. Han likte ikke at Wyath stadig var Chets førsteprioritet.
”Kjæresten hans?” spurte Felix og fnyste ”jeg trodde du bare lekte med ham”. Han holdt beskyttende rundt Wyath, fast bestemt på at ingen fikk røre ham. ”Og vi vet begge at du ikke klarer å holde deg fra å klå på ham. Du får ikke utnytte ham. I hvert fall ikke når han er full.”
”Greit” sukket Chet før han lente seg frem og gav Wyath et uskyldig kyss på leppene ”god natt, pus”
”Natta” hvisket Wyath og smilte døsig før han lot Felix lede ham ut av rommet. Han ble alltid søvnig av alkohol, derfor rørte han det kun når Felix var der for å passe på ham. Verken Chet eller Dominic var til å stole på om de ble sittende alene med en brisen, klengete 15-årig guttunge som var for sløv til å nekte på noe.
Han lente seg mot Felix mens de gikk. Selv om det var bekmørkt ute følte han seg helt rolig så lenge han fikk være nær bestevennen sin. Innen de kom hjem hadde han blitt så slapp at Felix måtte bære ham det siste stykket.
Wyath kjente seg tung i hodet. Verden fløt og besto ikke av annet enn skygger som svømte foran øynene hans. Det eneste som ikke virket helt uklart var de sterke armene som holdt ham.
Felix bar ham inn på soverommet og la ham forsiktig ned på sengen. Han strøk fingrene gjennom det brune håret som nylig hadde fått en blå stripe i seg før han satte seg ned ved siden av ham. Han likte ikke tanken på at Chet skulle få røre og kysse kroppen til den sårbare gutten. ’jeg er ikke tiltrukket av deg på den måten, Wyath’ tenkte han og lot hånden gli nedover mot halsen hans ’men om jeg kan hindre deg i å angre på den første gangen din...’
Wyath stønnet svakt når han kjente noe mykt og vått mot leppene sine. Han åpnet munnen så vidt og befølte tungen til den eldre necojinen med sin egen. Det smakte og duftet av alkohol og røyk. ’Røyker du, Felix?’ tenkte han døsig.
Felix!?
----------