Forfatterforum

Det hele begynte for mange år siden da jeg ryddet på loftet til bestefar.

Huset hans hadde stått tomt siden den dagen han forsvant for over 5 år siden, og ingen i familien hadde orket å prøve å selge det eller gjøre noe særlig med det. De hadde vel håpet på at han skulle dukke opp en eller annen gang.

Pappa hadde sagt at han hadde vært slik hele livet. Han kunne plutselig forsvinne i et par måneder helt uten videre og plutselig dukke opp igjen som om ingenting hadde skjedd.
Ingen viste helt hvor han var eller hva han hadde gjort, og når folk hadde spurt han om hvor han hadde vært hadde han bare trukket på skuldrene og sagt: "'Jeg har bare vært å besøkt noen gamle venner. Orker ikke å sitte hjemme å bli gammel."
Så hadde han blitt tankefull og stille.

Dette hadde vært svært belastende for pappa og bestemoren min, og de hadde etter en stund ikke orket å leve med en person som bare forsvant hele tiden.
De hadde forlatt bestefar og det lille huset han bodde i og flyttet nærmere byen.

Bestefar hadde ikke brydd seg noe særlig. Han var vel glad for at han slapp å tenke på noen andre enn seg selv, og at han nå kunne dra på disse berømte turene sine enda oftere å lengre enn før.

Han hadde holdt lite kontakt med pappa og bestemor, sendt julegaver og bursdagskort og slikt, men aldri besøkt dem. Det var vel det beste for alle hadde dem sagt.

Det var først når pappa var blitt eldre og bestemor hadde vært død en stund at han gradvis hadde tatt kontakt igjen. Men de hadde aldri snakket om forsvinningene hans og ingen hadde orket å spørre heller. Han var å ble en mystisk person.

Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til han. Han virket ikke så opptatt av meg og jeg var ikke så opptatt av han heller. De gangene han var på besøk hjemme hos oss eller vi var hos han snakket jeg aldri med han. Bare hilste høflig og satte meg for å høre den kjedelige praten han og pappa førte. "Hvordan går det med ryggen?", "Har dere nok ved til vinteren?", "Går bilen bra?".

Dette er ikke samtaler som interesserer en liten gutt, og jeg ble heller sittende å tenke på hvor han var når han ble borte. Kanskje han var en slags spesialagent som bare ble tilkalt til de mest vanskeligste oppdragene? Eller kanskje en leiemorder? Dette hørtes kanskje litt usannsynlig ut, men på en annen side; Hvem ellers er det som forsvinner i mange måneder av gangen?
Kanskje han hadde en annen familie på den andre siden av jorden. Kanskje delte han på å bo her og der, og kanskje hadde han tilogmed et annet barnebarn som satt å tenkte på akkurat det samme som jeg gjorde.

Lite visste jeg da at svaret på "gåten" skulle dukke opp mange år senere. Nærmere bestemt den dagen jeg skulle rydde på loftet hans.