Forfatterforum

 

---

-Madness is a blessing-

Mye bra her, flott levert :) Passe lengde og. Du har noen feil her og der, blant annet ordet 'vel', du mangler noen komma på riktige steder, og et par setninger var litt vanskelige å tyde, som den om Nicoline i de første linjene i andre spalte. Jeg synes også det var noen setninger her som kunne vært skrevet annerledes, som tordenskrallene i det fjerne i første spalte. Du bør prøve personifisering litt oftere - det blir litt for mange 'lyder'. Ved å personifisere 'ikke-menneskelige' ting, som trær, vind, etc., kan man få fram de samme tankene i andre, mer varierte ord. Men ellers var det hele veldig bra. Jeg likte spesielt slutten. Det virker som om alt ikke er over enda...

---

Stedet e jo dødt...

Go kveld i stuggu! :-D

Dællern, ordet vel er skrevet feil ja gitt! Den må jeg fikse... Pussig hvordan en ser seg blind på ord...? Hmm, når det gjelder innledninga, og resten av fortellinga forøvrig, så har jeg prøvd og lagt meg på en litt snirklete, nesten gammeldags måte å formulere meg på. Grunnet temaet. Slik som den med tordenskrallene. Om du har lest bøker som er oversatt fra andre språk før 1980 så får du en smakebit på hva jeg mener. Finnes ikke snev av Erlend Loe'ish måte å skrive på i det hele tatt. Ahh, nostalgia... Prøv å gå i et gammelt bibliotekt å let opp et gammelt utlest eksemplar av Victor Hugo's Les Miserables. Føler egentlig at setningen med Nicoline skal være litt vanskelig. Den skal leses 2 ganger for at det skal gå opp et lys for leseren hvem Nicoline er og dermed få en litt ekstra støkk. Men mulig jeg bomma...? Når det gjelder personifisering er jeg ikke helt sikker på hva du mener..? Jeg har med vilje laget teksten med en litt steril, observatør vinkling. Lite utstrakt bruk av formuleringen 'som en'. Når det gjelder slutten så... Vel.... Jeg har kanskje noen småtroll i ermet enda. Vi får se. Glad du likte den og takker for dine tips! Legges på minnet

-Dionysus-

---

-Madness is a blessing-

Dionysus:

Hmm, når det gjelder innledninga, og resten av fortellinga forøvrig, så har jeg prøvd og lagt meg på en litt snirklete, nesten gammeldags måte å formulere meg på. Grunnet temaet. Slik som den med tordenskrallene. Om du har lest bøker som er oversatt fra andre språk før 1980 så får du en smakebit på hva jeg mener. Finnes ikke snev av Erlend Loe'ish måte å skrive på i det hele tatt.

Et lite tips: Hvis du vil skrive snirklete, er det uhyre viktig at du lærer deg kommareglene. Snirklete språk med manglende eller feilplasserte kommaer blir veldig fort uleselig. Kjøp Finn-Erik Vinjes Skriveregler (alle som vil jobbe med norsk språk, trenger denne). Pugg de 20 sidene om kommaer. Når du har gjort det, vil jeg anbefale deg å lese (eller i det minste kikke på) Anne-Lisa Amadous Proust-oversettelse (På sporet av den tapte tid, altså). Der finner du perioder som går over flere sider uten å bli uklare. Ikke at alle kan skrive slik, men det er i hvert fall et ideal å strekke seg etter.

Ellers er det største problemet her at du ikke har delt opp teksten i mange nok avsnitt. Det er veldig anstrengende (rent fysisk, for øynene) å lese dette; jeg orket ikke mer enn det første avsnittet og noen få linjer av det andre. Dermed får det bli med denne veldig korte og veldig generelle kommentaren. Beklager.

Auda, da er vel teksten ødelagt for ditt vedkommende. Må vel kanskje berømme Simon Hansen for i det hele tatt lese alt da. Hva er korrekt font, fontstørrelse og linjeavstand når en skal levere inn tekster til vurdering? Mulig det er beskrevet andre plasser her... Skal huske dette til neste gang ivertfall.

Har nå da skjønt viktigheten i kommaregler. Skal sjekke ut Finn-Erik's kræsjkurs i kommareglenes rige. Øhh, når det gjelder Marcel Proust's "lille" selvbiografi må jeg si at 12 bind med dvelende setninger om ett menneskes oppvekst og psyke skremmer meg litt, men en liten kikk skader jo ikke. Har sikkert masse å lære bort.

-Dionysus-

---

-Madness is a blessing-

Ødelagt og ødelagt. Det var altså bare slik at jeg får vondt i øynene av å lese store mengder tekst uten oppdeling. Og det er jeg ikke alene om, så pass på å rett opp i dette før du eventuelt sender dette av gårde til et forlag. Spesielt viktig er dette ved dialoger, de blir gjerne unødvendig vanskelige å følge hvis man ikke legger inn et nytt avsnitt ved hver nye replikk. Dette er slikt som krever veldig lite jobb å fikse, men som har veldig mye å si for hvordan teksten din blir oppfattet – eller om den i det hele tatt blir lest.

Når det gjelder Proust: Jeg skjønner at dette virker skremmende (jeg har vært skremt av denne boken selv – før jeg leste den), men Proust har fått et ufortjent rykte for å være vanskelig, kjedelig og stillestående. Jeg synes ikke han er noen av delene. Men her var det ikke Proust som sådan som var poenget, men Anne-Lisa Amadous fenomenale oversettelse. Bedre bruk av det norske språket finner du ikke, og vil du lære å skrive lange, snirklete setninger som allikevel er glassklare, får du ikke bedre læremester.

De fleste forlag har gjerne retningslinjer for hvordan de vil ha manuskripter formatert, så sjekk dette før du sender inn noe. Men det viktigste er at det er satt opp på en måte som er behagelig å lese. Husk at vi som vurderer manuskripter, har som jobb å lese. Vi sitter gjerne hele arbeidsdager av gangen og stirrer på papir. Dette blir lett uutholdelig hvis ikke teksten er formatert på en ok måte. Selv foretrekker jeg noe slikt:

• Skrift med serifer (de små, horisontale strekene nederst på bokstavene). Disser gjør linjene tydeligere og lettere for øynene å følge.
  
• Tolvpunkts skrift er passe. Bruker du en litt stor font, som Garamond, går ellevepunkts også helt fint.
• Halvannen linjeavstand. Ikke mer, ikke mindre.
• Utskrift på én side av arket.
• Ingen ringpermer, stifter, innbinding eller annet som gjør at arkene sitter fast i hverandre. Binders, strikk eller sånne plastmapper som er åpne på to sider, er ok.
• Sort tekst på hvitt papir
• Marger på ca. 2,5 cm på hver side

Det er ikke nødvendigvis nøyaktig slik alle vil ha det, men jeg tror i hvert fall ikke noen tar anstøt hvis du bruker et slikt oppsett.

Jeg må manne meg opp til å slåss med Proust, men når jeg ser på den "lille" bunken av bøker som ligger på gulvet ved siden av sengen så frykter jeg at det ikke blir i år. Uansett så er det øvelse som skal gjøre mester. Neste tekst skal være en forbedring på dette punktet. Foretatt noen justeringer på teksten. Ble den bedre?

-Dionysus-

---

-Madness is a blessing-

Hei!

Jeg likte historien din! Og jeg likte den litt snirklete skriveformen. Når det gjelder kommaregler, så skal jeg trå varsomt. Synder mye på det området selv

Et noen få ting hengte jeg meg opp i: Hva var det som fikk presten til å forstå at den fremmede var jøde og ikke katolikk?

Jødens fortelling fikk meg til å tenke på 2.verdenskrig, ikke år 33 e. kr. eller der omkring. Så hva var det som fikk presten til å tenke på henrettelsen av Jesus?

Og hva er det som får presten til å tro på mannens beretning? Han godtar den litt for lett, etter min mening.

Skriv mye!

Amber 

 

 

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.

Hei Amber!

Har venta på deg! Glad du likte historien og skrivemåten. Jeg vet det der med kommareglene. Må sjekke ut Luxdorphs råd om å lese den boka. Men godt å vite at jeg ikke er alene.

Hmm, når det gjelder plottet så har jeg kanskje satt en del selvfølgeligheter i teksten. Den ene er at presten kjenner bibelhistorien godt nok til å vite hvem den vandrende jøden iflg mytologien var. Den andre er at jeg kanskje gikk litt ut i fra at Jøden hadde en slags overbevisende makt over mennesker og at presten dermed forsto at en så sprø historie ikke kunne blitt diktet opp der å da. Men det er sant som du sier at dette absolutt ikke kommer godt nok frem. Hovedsakelig fordi jeg ikke ville at det skulle bli for hokus pokus, men når leseren stiller spørsmålstegn ved det så burde jeg kanskje smørt tjukkere på. Når det gjelder tidsspranget så har du helt rett at det første jøden forteller om er 2.verdenskrig og Hitlers mislykkede forsøk som kunster. Ble det slik at du blandet disse to tidsepokene sammen? Skulle jeg kanskje forklart bedre at dette var 2 separate fortellinger?

Ditto!

-Dionysus-

---

-Madness is a blessing-

Hei Dionysus 

At presten kjente bibelhistorien og mytologien så godt at han kjente navnet hans, fant jeg helt naturlig.

Når det gjelder Jødens overbevisende makt over mennesker, så kan du kanskje få med at presten merker at uventede tanker/bilder viser seg for ham?

Historiene Jøden forteller om Hitler og så om sitt hjemsted; jeg trodde hans hjemsted var et okkupert land under 2. verdenskrig. Det hendte jo at opprørere og kriminelle ble henrettet, spesielt om de gjorde opprør mot okkupasjonsmakten. Det var der forvirringen oppstod.

Historiene Jøden forteller er ikke usannsynlige, frem til det punkt da presten begynner å tvile. Det skjer litt for tidlig. Får du det litt klarere frem at tidspunkt for historien om hans hjemsted er for 2000 år siden, så blir også prestens reaksjon logisk. Kanskje er det så enkelt, at du lar Jøden få fortelle litt mer, før presten reagerer?

Amber

 

 

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.