Forfatterforum

Jeg sendte før ferien en mail til forfatterforeningen med et spørsmål angående agenter i Norge. Her er mailen jeg sendte:

Hei,

Jeg er en wannabe forfatter med deadline for mitt første prosjekt i desember. Jeg har lest en del på nettet, og det virker som om de aller fleste utenlandske forfattere har en agent, mens norske forfattere har kontakt direkte med forlagene. Finnes det ikke agenter i norge? Eller stoler forfattere i norge på at forlagene gir dem de beste kontraktene de kan få uten proff hjelp?


mvh

Morten Petterøe

 

Her er svaret jeg fikk:

Forfatterne stoler på forlagene. Vårt kontor er for øvrig stengt 30.6.-8.8.
hvis du har flere spørsmål.

 

Jeg synes det er merkelig at forfatterne uten videre kan stole på forlagene. Vi er ikke forretningsfolk slik som forlagene og vi har (ihvertfall de ferskeste av oss) ingen erfaring med bransjen. Hvordan skal vi da kunne skaffe oss den best mulige avtalen med forlagene. Når alt kommer til alt, så tjener jo forlagene mer jo mindre vi tjener. Det vi trenger er representasjon av noen som tjener mer jo mer vi tjener. På den måten vil vi fremme sunn konkurranse, få opp motivasjonen til de dyktigste forfatterne og øke muligheten for større spredning av bøkene (oversettelser, markedsføring etc).

Er det noen som mener noe om dette? Er jeg bare mistroisk som ikke stoler på forlagene våre?

 

Morten

 

---

Men i hælvete æ Kai, du har jo drete i biddèn!

Hei Morten!

I Norge baserer forlagene seg på Standardkontrakten og den er den samme for alle. Men den er også slik lagd at du tjener mer jo mer du selger. Selvfølgelig kan forfattere som selger veldig mye be om mer, men det vil jo da ramme de bøkene som ikke selger mye. Forlagene tjener ikke mye på 90% av alle skjønnlitterære bøker som utgis, tenk hvis de bare skulle fokusere på de 10% de tjente penger på. Ønsker du virkelig det? Forfatterforeningen ønsker bredde og derfor er det sterkt nødvendig at standardkontrakten beholdes omtrent slik den er nå. Da tjener alle litt og det er jo bedre enn at noen få tjener alt.

Jeg må bare få si at jeg ikke har noen erfaring fra bransjen, så mine meninger veier ikke tungt. Min skepsis til denne praksisen at forlagene selv skal representere alle parter baserer seg på andre områder i den kommersielle verden. Man kan for eksempel ikke sette samme advokat til å være både aktor og forsvarer i samme rettsak. Man kan ikke engang la et firma man sitter i styret i handle fra et annet firma man har interesser i, uansett om denne avtalen ville vært helt lik om du ikke hadde sittet i styret i det kjøpende firmaet. Jeg ser klart fordelen ved at en Standardkontrakt sikrer at man har en viss omsetning innen de smale sjangerne slik som dikt eller "Trist som ***", men jeg klarer ikke å få meg til å slippe prinsippet om denne ensidige stormakten. Etter det jeg kan se på overflaten i bokbransjen i hele verden så er Norge i et klart mindretall når det kommer til det at forlagene selv styrer begge sider av businessen. De aller, aller fleste landene benytter seg i stor grad av agenter for å representere forfattere, og jeg kan ikke se at det har gått voldsomt ut over bredden i utvalget. Hva er deres inntrykk av dette? I USA vil man faktisk ikke få kontakt med et forlag engang uten at dette har gått gjennom en agent. Ofte vil de ikke ta i manuskript dersom de ikke kjenner agenten fra før heller. Der er det stikk motsatt av Norge. Jeg har ikke sett nøye på hvordan det har gått med bredden i amerikansk litteratur på grunn av dette, men jeg kan vel trygt si at de vellykkede forfatterne i USA sitter med bedre avtaler enn det vellykkede norske forfattere gjør...

Morten

 

---

Men i hælvete æ Kai, du har jo drete i biddèn!

Morten skrev:
"men jeg klarer ikke å få meg til å slippe prinsippet om denne ensidige stormakten."
Det er jeg enig i. At forlagene eier forlag, bokhandel og bokklubb er ikke bra og her har konkurranserådet gjort en forferdelig dårlig jobb.

"De aller, aller fleste landene benytter seg i stor grad av agenter for å representere forfattere, og jeg kan ikke se at det har gått voldsomt ut over bredden i utvalget."
Det er jeg også enig i, men mange debutanter/forfattere i andre land har langt lavere prosenter enn i Norge. Dette går jo selvfølgelig greit for de fleste landene har jo flere mennesker, sverige har jo dobbelt så mange etc så selv om prosenten er lavere så dekkes det opp fordi det bor flere mennesker der.

"men jeg kan vel trygt si at de vellykkede forfatterne i USA sitter med bedre avtaler enn det vellykkede norske forfattere gjør..."
Amerikanske forfattere har jo i utgangspunktet over 260 millioner potensielle kjøpere bare i hjemlandet, vi har 4 mill så det er ikke så rart at de sitter med bedre avtaler.
At det går via agenter er vel heller ikke rart, et norsk forlag får inn rundt 1000 manus årlig, skulle amerikanerne sende inn så vil vi vel snakke om over 50 000 tilsendte manus for de største forlagene og tenk deg da hvor mange ansatte det ville blitt og hvor dyrt det ville vært for forlagene med så mange ansatte så agentene holder også forlagets kostnader nede.