Forfatterforum

Hmm. Interessant tematikk, men jeg får ikke helt med meg om han oppnår jordlig frelse eller himmelsk frelse - høyst sannsynlig det første. Du kan kanskje dra samtalene litt lenger, de stopper litt plutselig, og du kan gjøre leseren bedre kjent med duen og Noa eksempelvis. Følelsene kan blie enda sterkere! :)

Ellers er det en del korrektur jeg ville plukket på, men det er jo underordnet i første omgang. Litt komma, litt form, og den klassiske når/da. Den gang da, hver gang når :)

Heisann! :-)

 Samtalene kan nok med fordel draes litt lengre, men jeg er veldig var på at det ikke skal bli en overdramatisert sukkerhistorie og dermed så er det kanskje litt lite nerve i start og midt-tekst. Jeg hadde flere historier av Gabriel, men ingen som satt skikkelig. Skal se om jeg ikke får til å klekke ut noe :-)

Korrekturen er det alltid rom for forbedring på. :-D

Takker for tilbakemeldingen! :-D 

-Dionysus-

Så kjekt å se at det er litt liv her inne igjen!

Dette var en interessant historie.  Liker temaet. Jeg og synes samtalen slutter litt brått. Få hensikten med fortelling om duen litt tydeligere frem.

Du bruker mange ord og setninger i beskrivelsene dine. Noen ganger er det enkle, tydelige (ikke overtydelig) og rett på sak mer effektivt (har jeg hørt noen tusen ganger de siste månedene).

Amber

Hei Amber! :-D

Takk for at du tok deg tid til skribbleriene mine midt i all redigeringen din! Setter jeg storlig pris på! :-) Artig at dere begge liker temaet. Liker slike historier selv... 

Vet ikke helt om jeg ønsker å fortelle så mye mere om duen egentlig. Tror nok både dere som lesere og Ignazio skjønte meningen med historien. Jeg liker at ting "henger" litt. Men kanskje det er på tide at jeg gjør som Stephen King så makabert beskriver det; Kill your darlings.. Men jeg liker det ikke.... :-) Grunnen er at denne historien er en del av en større novellesamling med flere slike historier. Det er en rød tråd her som kanskje ikke kommer så godt frem i denne ene novellen. Beklager om min forklaring ble diffus og pompøs, men litt sære vaner kan en da koste på seg...?

Det språkmessige er jeg helt enig i. Jeg ser meg selv så til de grader blind på formidlingen at historien blir kronglete og unødvendig vanskelig. Dette tror jeg at jeg kommer til å slite med til langt inn i 2030. Dessverre.... 

På tampen så tillater jeg meg å være så freidig å stille et motspørsmål. Hva likte dere med historien? Hva ga den dere, om noe i det hele tatt...?

-Dionysus-

Jeg liker at han får fred. Og at Gabriel ikke øyeblikkelig er gjenkjennelig som en engel.

Spennende med en større novellesamling. Gleder meg til å møte deg i bokhyllen

Amber

Jeg likte det filosofiske grunnlaget. Fred er alltid fint, alltid mer oppnåelig i bøker enn i virkeligheten. Gabriel er fint, men begynner han å bli klisjé? Hva med de andre englene (som f. eks Rafael), uten at det var noe annet enn en digresjon ledet ut fra Ambers kommentar, og strengt tatt ikke har noe med denne novellen å gjøre.

Hmm, klisjé..? Mulig...?

For meg så var det bare bruken av en av erkeenglene som var viktig. Kunne like gjerne vært Rafael eller Mikael, men det som jeg liker med Gabriel er at han er ofte fremstilt som sendebudet. Og i denne novellen så passet jo det egentlig bra... Eller tar jeg feil? Jeg tenkte faktisk ikke så mye over det når jeg skrev historien. Hvis Gabriel har vokst til en klisjé så kunne det jo like godt vært en hvilken som helst navneløs engel... Det hadde faktisk kanskje vært bedre.

-Dionysus-

Nja, vet ikke. Har et litt ambivalent forhold til klisjeer.

 En klisjé er en sannhet som er gjentatt (for) ofte. Fordelen er at det gir en umiddelbar forståelse av hva dette dreier seg om. Det blir ikke så klart med de andre. Selv om det skal sies at det er Mikael som blir omtalt som erkeengelen, i bibelens kanon. "Røkket" har Mikael, Gabriel, Rafael, Uriel (som de fire største) og Remiel, Raguel og Sariel. Men spørs om de vekker like stor interesse.