Forfatterforum

Edit 11.4.2010:

Sender romanen til bedømming hos Arve Juritzen forlag i morgen. Takk for hjelpen folkens.

 

Edit 13.2.2010:

Flere endringer og forkortelser i kapitel 1, neppe for interessant hvis du alt har lest det, gadd ikke oppdatere de andre. Rimelig innaktiv denne tråden, så hallo til dere som måtte lurke her. :P

Hva anngår bokens status er jeg forsatt i jobb, har nå gitt overhaling til alle 20 kapitler men ennå misfornøyd med en del

Håper å få sendt inn innen 2-3 måneder

 Hva anngår spørsmålene under som jeg stilte forleden, føler jeg at 7-9 nå er løst i meget stor grad, og mange dårlige avsnitt er fjernet eller skrevet om. har noen fortsatt noe å si på kapitel 1 si gjerne ifra (de andre kapitlene her er utdaterte). Anngående "humoren" så er den kraftig nedtonet (var rimelig barnslig det jeg skrev for 4 år siden...) Så dårlige vitser er ikke store bekymringen lenger. Har også skrevet et forslag til tekst for baksiden av boken:

"Arne er en taper. Han har meldt seg ut av det sosiale fellesskap og trukket seg unna skolens plikter for å spille dataspill. Men selv ikke der byr livet på suksess; han suger også i spillenes verden.

Men så en dag, blir Arne plutselig teleport-kidnappet av intelligente vesener til et annet univers, og får høre at han har det som trengs for å redde verden! Arne selv må riste på hodet over disse tragiske romvesenene, som tydeligvis har bommet kraftig i sitt søken etter en helt. Men det er da han innser, at det lille eventyret som blir tilbudt han, kanskje er en glimrende erstatning for det japanske rollespillet han spilte på i helgen, og aldri fikk gjort ferdig...?"

 

 ------------------------------------------

23.7.2009:

Hei igjen, jeg har nå gått gjennom de første 5 kapitler av romanen min (Gamer1337) og endret på det jeg har vært mest misfornøyd med, alle 5 ligger nå under her. Akkurat som jeg mistenkte har jeg nå konkludert med at jeg ikke er fullstendig fornøyd med de neste 5 kapitlene heller, og må jobbe med dem litt også, men akkurat nå er jeg mest interesert i litt feedback på det jeg har bedrevet det siste halvåret etter jeg kom hit:D (Hvis noen husker den så er historien til litt ut i kapitel 3 er rimelig identisk med det jeg la ut i en post lenger nede)

Mine hovedspørsmål er:

1)Interesserer historien deg? Gjør den det helt fra starten eller etter at du har lest litt? Eller blir det kjedeligere etterhvert?

2)Skjønner du noe av det vitenskapelige babbelet i kapitelet 3, i så fall gjør dette deg mer eller mindre interessert i historien? Virker det i det hele tatt logisk?

3)Virker hovedpersonen Arne som en interessant karakter, syns du han er en god eller dårlig person? Forstår du deg på han?

4) Phalon/Cindy: Føler du at du blir kjent med disse karakterene, eller er deres personligheter ikke-konstante?

5)Er noen avsnitt rett og slett for dårlige/absurde?

6)Synes du det er morsomt, eller er vitsene/gagsene dårlige/teite?

7)English: Har kuttet noe ned på det, syns fortsatt Arne skal få bruke noen engelske uttrykk, men bør den resterende bruken fjernes? (Å fjerne det blir uansett det siste jeg gjør)

 8)Bruk av fortellerstemmen er blitt redusert kraftig. Synes du fortsatt den er i veien og ødelegger historien for deg?

9) Gramatikk: Dere har fortalt at dette kan hindre utgivelse hvis det er for mye feil. Jeg kommer ikke til å klare å finne alle mine egne feil så bør jeg få noen til å se på den før jeg sender inn til et nytt forlag? Hvis du leser alt så kom med et overslag over hvor mange feil du la merke til.

 

Hei og velkommen til forumet  

Rett på sak: Jeg kan nok forstå at du ble avvist dersom det var en voksen intellektuell som leste manuset ditt. Jeg synes også at språket ditt, selv om det kanskje er bevisst, ikke er salgbart nok. For å utgi en bok må det være market for å tjene penger på den, og da må nok språket bli litt mer main-stream, og historien stå litt mer på egne bein. Spar heller utskeielsene i språket til dialogene. Da vil du som en bonus få ekstra personlighet til karakterene dine. 

Du må huske på at disse forlagene får drøssevis av manuskripter hver uke, og har veldig liten tid til å lese alt. Jeg tenkte jeg skulle kommentere på alt det som sannsynligvis ble lest av ditt manuskript før det ble refusert:

”Argh! Der dævva jeg igjen!” Arne så grimt på PC-skjermen. Halv tre på natta sved det sterke lyset øynene hans inne i det mørke gutterommet, men mest irritert var han over spillet han gamet. Inne i den lille boksen var det annen verdenskrig, og Arne befant seg midt i den. Han ble imidlertid gjenntatte ganger offer for en eller annen sleip sniper som likte å head-shot'e han. Han bannet, og fant seg en annen vei gjennom by-ruinene, som ble bombet kontinuerlig. Det var eksplosjoner og kuleregn overalt, mennesker som lå døde i blodige pytter. Altså god, sunn underholdning å anbefale for de fleste.

Her har jeg følgende kommentarer:

• sved: skal det ikke være svei? (usikker selv, og har ikke noen ordbok her)
• spillet han gamet: er det virkelig noen som snakker slik?
• annen verdenskrig: andre verdenskrig
• gjenntatte: skal være gjentatte. Denne skrivefeilen alene kan være nok til at manuset blir refusert, fordi det kan fremstå som om du ikke har tatt rettskriving seriøst gjennom resten av manuset. Gramatikk og rettskriving er ekstremt viktig. Spesielt de første fem avsnittene frem til du har presentert nok historie til at redaktøren blir fascinert.
• han: skal være ham
• by-ruinene, som ble: her skal det ikke være komma

Det er ikke meningen å være altfor krass, men når du har kommet så langt med et manuskript at du føler at det er modent for utgivelse så MÅ du bruke nok tid på det rent tekniske til at ikke manuskriptet blir refusert på grunn av filleting.

Et annet tips som jeg også har gitt et par andre her på forumet er å lage deg en ensider som virkelig "selger" historien din. Det gjelder spesielt hvis det er vanskelig å få tak i følgende i løpet av de første fem avsnittene:

• En sterk hovedperson
• Utsikter til en sterk, og helst så unik som mulig, historie
• God dialog

Ensideren skal lage noe tilsvarende en filmtrailer, noe som umiddelbart presenterer ihvertfall de første to tingene i listen ovenfor. Ikke heng deg opp i at "slutten må være hemmelig" eller lignende begrensende tanker. Presenter alt du trenger i ensideren for at redaktøren skal synes at du har verdens beste bok å utgi!

Lykke til med neste forlag, og hold oss gjerne oppdatert om fremgang og tilbakeslag her på forumet slik at vi også kan lære av din prosess.

 

Morten

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Hei!

Jeg er enig med Morten. Du bør rydde i språkbruken. I tillegg til mange skrivefeil, har du feil som tok selvmord, når det heter begikk selvmord. Den gode flyten i teksten mangler, den som drar øyet videre til neste ord og neste setning. Bruk av slang, spesialord og engelsk vil kunne fungere i dialog, om du ikke overdriver bruken. Men ellers i teksten ville jeg unngått dette.  

Fortellerstemmen: I mitt hode fungerer den ikke så bra. Den blir for påtrengende og masete. Jeg vil oppleve historien, ikke få den gjenfortalt.

Jeg har følelsen av at det er en god historie her, men den kommer ikke skikkelig frem. Vil råde deg til å tenke gjennom hele historien på ny. Hva ønsker du å fortelle? Hvordan kan du organisere historien slik at du formidler budskapet på best mulig måte? Og ikke minst, vær tydelig når du skriver. Velg ord med omhu, slik at du er sikker på at du når frem med det du ønsker å si i hver eneste setning. Det enkle er ofte det beste.

Humor er ikke lett. Små vittigheter innimellom kan være greit, men det kan fort virke påtatt og anstrengende. Her er det igjen fortellerstemmen som ikke helt fungerer, etter min mening.

Jeg tror det ville lønne seg for deg å fortelle historien på en mer konvensjonell måte.

Amber

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.

Ja OK jeg tar poenget. Jeg er veldig nybegynner og hadde håpet forlagene var litt mer til hjelp for forfatterne, isteden for å være avvisende når ikke alt er korrekt. Det jeg hadde håpet da jeg sendte inn var en slags omfattende analyse av boken, men det var kanskje mye å håpe at de har ressurser til det for alle manuskripter som sendes inn. Jeg kjenner noen som kjenner noen som jobber i Arve Juritsen forlag, så jeg planlegger å sende manuskriptet mitt dit hvis jeg får løfte om skikkelig tilbakemelding. Så må jeg vel endre på det slik at det er mindre slik jeg ønsker å skrive det og mer slik at folk ønsker å lese det. jeg forstår det med at starten er viktig, dessverre er det der jeg sliter. Kapitel 1 må nok ned litt, men har en mistanke om at det bare blir verre i kapitel 3, der er det veldig mye info som pumpes ut før historien kommer i gang. Unorske ord og brudd på grammatikkreglene må jeg vel også se på. Jeg føler selv at boken er skrevet i noe "useriøs" stil, og fortellerstemmen kan muligens virke arrogant og avstøtende på leseren tror jeg, hvis det er veldig ille så si ifra.

Her er kapitel 2 og 3, det jeg ønsker å vite er om dere får noen form for interesse av historien etter å ha lest. Det er en del "vitenskapelig babbel", meningen er at dette ikke nødvendigvis skal forstås til det fulle, man skal bare forstå hovedideen ettersom historien kommer tilbake til kvantefysikk og slikt senere.

EDIT 23/7/09: Blir lang side i nettleseren, alt er i første post nå så fjernet dette

 Det er godt mulig du kan få fortellerstemmen til å fungere, slik du har tenkt, men du må være bevisst på hvordan du bruker den. For meg er den fremdeles noe forstyrrende.

Jeg har også litt problemer med å føle noe for hovedpersonen, Arne. Han virker mest irriterende. Han bør ha noe mer ved seg også, for at jeg skal ønske å følge ham videre. En ”helt” trenger ikke nødvendigvis å være heroisk, hyggelig, sjarmerende, dyktig osv. Men han må ha noe ved seg.

I boken : The Boy Who Didn't Want To Save The World av Dominic Barker er “helten” en puslete, pysete, grinete, skitten, stygg, stinkende, usympatisk og fullstendig ignorant grisepasser. Det er likevel noe ved ham og historien, som får leseren til å lese videre. Med Arne, så får jeg ikke helt grep om hva du mener han skal være.

 

Er det slik at Arne forstår omfanget av hva han opplever? Eller oppfatter hjernen hans det meste som et spill? Hvis det første er tilfelle, så synes jeg han tar det forbausende kaldt og rolig. Er det siste tilfelle, kan det kanskje være litt mer gjennomført?

De tekniske forklaringene er greie nok, men dialogen blir litt trøttsom.

Når det er sagt, så tror jeg historien kan bli riktig spennende, men den trenger noe mer slik jeg leser den.

 

Og mens jeg har ditt øre (eller rettere sagt øye), så vil jeg oppfordre deg og alle andre her inne å lese og kommentere det andre skriver. Ikke forvent at andre skal kommentere dine tekster, uten at du er aktiv med å kommentere andres. (Her burde det vært en smily med streng pekefinger). 

 

Amber 

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.

Mornings og velkommen til forumet! :-)

 Først vil jeg si at til å være 16 år så har du definitivt en forfatterspire i deg med grobunn i noe stort. Du har et ønske om å fortelle historien og du har sannsynligvis jobbet hardt for å få den ned på papiret. Det som du kanskje burde hatt er veiledning i hvordan en bør jobbe med en tekst og hvor mye etterarbeid som gjenstår etter at siste kapittel er nedført. Det gramatiske og tekniske har andre kommentert så det gidder jeg ikke henge meg opp i, men det virker som du prøver å fortelle hele historien i en handling. Med alle de vitenskapelige forklaringene dette måtte medføre. Du har for lite stemningssettere. Historien blir ganske steril og blass uten noen beskrivelser av denne absurde verdenen Arne har havnet i. Flere sanseinntrykk og følelser. Som Amber sier så virker Arne ganske så uberørt av det hele. Han burde ha et større spekter av følelser til hele hendelsen, slik at vi kan begynne å gi karen litt kred for i det hele tatt ikke tørne tulling. Forklaringen om hvordan det hele gikk til har kunnet med fordel blitt spart til senere i boken. La folk lure litt. Har du lest The Hitchhikers guide to the Galaxy av Doulgas Adams? Eller Terry Pratchets Discworld serie? Sprøe historier har stort potensiale skjønner du, men de må være strukturert og plausible nok slik at det ikke går over stokk og stein. Dette krever sin mann (eller dame).... Det kan også lønne seg å sette opp en plan på hvordan historien vil forløpe seg. Slik at du ikke setter i gang i 200 km/t. Ting har en tendens til å henge i tynne ulogiske tråder da... Prøv å finne ut rammen til så mange kapittel som mulig før du fyller det hele med tekst. Hjelper meg stort ivertfall. Du har en historie her skjønner du, men som Morten sier så bør kanskje historien stiles til et bredere publikum. En vellrettet overhaling og en razzia på gramatikken så vil denne være fullt presentabel for et forlag. Ikke gi deg nå! Den morsomme delen er over og det nitidige etterarbeidet gjenstår. Belønning venter for den som er villig til å gjøre hele jobben.

Et tips helt på tampen; ro litt ned på bruken av skråstilt tekst.... Alt er ikke så utrolig hele tiden ;-)

 -Dionysus-

---

-Madness is a blessing-

Og en ting til... Er veldig enig i det Amber sier om å gi kommentarer på andres arbeide. Gudene skal vite at jeg trenger andres meninger! Om det ikke har vært for feedback så har jeg ikke kommet til sidetallet jeg er på i dag...

-Dionysus-

---

-Madness is a blessing-

Hei!

Jeg har ikke egentlig så mye erfaring med å gi konstruktiv kritikk, bare så det er sagt. Og jeg har ikke noe grunnlag for å gjøre det heller. Men jeg vet da hva jeg liker og hva jeg ikke liker, så jeg skal prøve å jobbe ut fra det=)

Først må jeg bare si meg enig med Dionysus. Til å være så "ung" ( et helt år yngre enn meg faktisk) har du definitivt gode evner med mulighet for videreutviklelse!

Så til saken: Prologen funker ikke helt for meg. Jeg er vanligvis ikke tilhenger av prologer i det hele tatt, men skal jeg først like dem er det viktig at de virkelig pirrer nysgjerrigheten min. Gir meg en følelse av bokens stemning, uten å gi for mye informasjon eller avsløre for mye av handlingen. Ingen lett oppgave det da må jeg inrømme=)   Her blir det liksom litt for mye informasjon om Arne allerede før fortellingen starter, om du skjønner hva jeg mener. Du kunne kanskje ha flettet inn noe av prologen etter hvert i historien i stedet?

Jeg er også enig med de andre over her om at det er vanskelig å forholde seg til Arne som hovedperson. Jeg får ikke egentlig tak i hvem han er som person når jeg leser dette. Hva tenker han? Hva føler han? Hvordan opplever han det som skjer?                                                                      Prøv å skildre miljø, sanseintrykk og tanker tydligere, så får du en historie hvor det føles som om hovedpersonen faktisk opplever det du skriver om, heller enn en gjenfortelling.   

Innimellom har du noen morsomme poeng, og jeg synes absolutt dette er en historie det er verdt å arbeide videre med! Men det er nok sant det de andre her inne påpeker, om at det er omskrivingen som er den virkelige jobben. 

Håper dette var til nytte for deg, og ikke hørtes alt for "blærete" ut  

Lykke til videre med skrivingen! =)    

Sitrusjenta.                                                                                                                                                                 

Takk alle sammen, jeg er veldig takknemlig for hjelpen.

Hovedpersonen Arne - Jeg forstår veldig godt at dere syns han er en fjern tulling og ikke har sympati med han. Det er visse gode kvaliteter som dukker opp hos han senere i boken, men jeg skjønner at det er alt for sent og han burde vært mer interessant i starten. Veldig lite var planlagt når det gjelder karakteren hans så den virker veldig plain, så jeg tenker jeg kanskje må finne på noen helt nye elementer å legge inn. Det med følelser/sanseinntrykk er oss noe jeg har vært dårlig på, men jeg er sikker at jeg vil klare å forbedre dette. Tankeskildring er det veldig lite av, vet ikke om det merkes tidlig i boken, men jeg beskriver til dels hvordan karakterer føler/tenker utenifra. Jeg har utviklet meg mye gjennom skrivingen og jeg vil si at slutten har mye av det dere savner. Jeg er veldig glad for at dere sier at historien min har potensiale, for det er det jeg trengte å høre for å ha motivasjon til å jobbe videre. Skal korte ned på starten og spre litt av forklaringene utover boken, er ikke så mye babbling totalt egentlig, men kommer i litt svære doser dessverre. Og jeg skal fjerne de stedene hvor fortellerstemmen "fornærmer" leseren, det er slik det noen ganger ender opp en sliten kveld...

 Jeg skal også prøve å gi dere andre litt feedback.

 PS - Jeg har noe veldig spesielt på gang i kapitel 10-12. Der havner Arne og følget hans (de er til slutt på 4 karakterer)  i et "manipulert" univers, som er som et dataspill. Her skjer det mye sært, som muligens de som ikke har spillt en del spill selv vil skjønne seg helt på. Uten å ha lest det da, syns dere øyeblikkelig dette høres ut som en interessant ide, selv om dere muligens ikke vet mye om spill?

Hei.

Som rykende fersk deltaker på dette forumet begynner jeg rett på med litt "konstruktiv kritikk"; selve grunnen til at jeg har funnet dette forumet. Jeg tror at en av de viktigste hjelpemidlene for å utvikle seg som forfatter er å gi og få tilbakemelding i et forum hvor man kan holde seg nøytral (les: ikke ha mor som kritiker) men også hvor man jobber mot samme mål. Nok om det.

 Først: Husk at det trengs to personer for å skape det universet du holder på å skape her. Du som forfatter, og meg som leseren. Til en viss grad kan man faktisk si at leseren er med på å skrive boken, da det er han som legger sine egne erfaringer inn og oversetter det du har skrevet til tanker. Derfor tror jeg at det er alpha omega å kreere et univers hvor leseren slipper å anstrenge seg for å suges inn i det, spesiellt hvis man vil skrive en fantasyroman som skal være attraktiv for forlagene. Dette er selvsagt ganske vagt og kanskje litt kvasi-intellektuelt, men jeg skal prøve å gi noen eksempler på hva jeg føler holder meg fra å bli sugd inn i boken:

 1. Den allerede infame fortellerstemmen: Det har allerede blitt sagt en del om denne, men jeg har allikevel to kommentarer å legge til.

- For det første så føler jeg det slik at med en gang jeg begynner og bli sugd inn i teksten kommer denne fortellerstemmen og river ned skillene mellom fiksjon og fakta. Jeg prøver jo å forestille meg at dette er "virkelig", da passer det dårlig at en hele tiden minner deg på at det er en bok du leser. En slik fortellerstemme mener jeg ødelegger det intime forholdet mellom leseren og fortelleren.

- For det andre: Med en slik fortellerstemme er det veldig fort å glemme å faktisk skrive; du kan jo bare la fortelleren fortelle det for deg. Et eksempel på dette er (fritt etter hukommelsen) scenen hvor Arne blir slått i magen av bølla. Fortellerstemmen sier da noe slikt som: "Off! Den var vond!". Hva med å heller skildre hva Arne faktisk føler, eksempelvis: "slaget i magen sendte små stråler av smerte helt ut til tærne og Arne kjente den snikende følelsen av kvalme snike seg inn i mellomgulvet." Om eksempelet mitt kanskje ikke var noe litterært mesterverk, håper jeg du forstår hva jeg mener, og dessuten bringer det meg inn på eksempel nr. 2.

2. Show, don`t tell: Dette ser ut til å være et av de vanligste tipsene man gir til nye forfattere, og det kan fort hende du har hørt det allerede. Det handler rett og slett om å gi leseren mulighet til å finne ut av ting selv, en ting som styrker båndet mellom leseren og fortelleren og som også gjør at leseren føler at den legger igjen noe i boken. Istedet for å fortelle leseren nøyaktig hva som skjer, skildrer man det uten å være for overtydelig.  Dette er enkelt i teorien men kan være vanskelig i praksis. Jeg prøver noen eksempler: "Rolf var en gammel mann." eller "Kaffekoppens vibrering fikk skålen til å klirre idet Rolf satte den fra seg. Han reiste seg så hurtig han klarte - noe som for utenforstående allikevel kunne virke som en kamp i sakte film - og tok tak i spaserstokken sin." Hvilke av eksemplene er mest interessante å lese?

Du skriver: "”Åh…” det gjorde vondt i hodet hans. Han åpnet sakte øynene. Han lå i sand." Jeg velger dette eksempelet fordi dette er et viktig øyeblikk; det er leserens første møte med den nye verdenen han befinner seg i. Her tror jeg det kan være en god ide å la leseren ta del i Arnes opplevelse: "Det føltes ut som om hjernen prøvde å hamre seg ut av kraniet idet Arne gjorde sitt beste for å orientere seg etter fallet. Idet han åpnet øynene merket han noe under klærne sine. Små harde partikler som klødde og som minnet ham om følelsen på huden etter en lang dag på stranden. Han så hva som omga ham, og kunne ikke tro det: Så langt øyet hans kunne se; sand!" Nå setter jeg ting på spissen for å styrke eksempelet; du trenger ikke skildre hver minste detalj heller. En ting jeg ikke ser så ofte når man forteller om Show, don`t tell, er at det faktisk kan bli overflødig. I situasjoner hvor det har en liten rolle, slik som når han spiser frokost i kapittel 1, behøver man jo ikke bruke en side på å skildre følelsene knekkebrødets knasing og smak skaper hos hovedpersonen. Alt til sin tid; show and tell er uansett et kraftig virkemiddel for å fange leseren og jeg prøver å bruke det så mye jeg kan, uten at jeg faller i fellen som er mitt siste eksempel.

3. Less is more: Noe av det jeg synes er vanskeligst når jeg skriver er balansen mellom å undervurdere leseren og fortelle for mye, eller undervurdere leseren og fortelle for lite. For mye overflødig tekst DREPER flyten i historien og dermed også leserens engasjement. Se for eksempel på Arnes tur til skolen i kapittel en. Hvor mye der er det du faktisk TRENGER? Jeg ser at det er mye informasjon om karakteren Arne her, men er det ikke litt overflødig? Med tanke på resten av kapittelet: Leseren kan trekke egne konklusjoner, du trenger ikke banke det at Arne er en enstøing som ikke liker skolen inn i hodet på folk. Nå, dette er ikke noe angrep på teksten din, jeg sier ikke at du driver og dreper her, men allikevel får jeg enkelte steder følelsen av å drukne i smør og flesk. :) Men som sagt, dette er det jeg synes er vanskeligst. Når man er inspirert skriver man jo bare og har egentlig ikke tid til å være kritisk. Men når man da etterpå skal redigere det som er overflødig føles det nesten som å tvangsslanke sitt eget barn. Det er da jeg tror det er viktig å sette seg i leserens perspektiv og finne ut av hva som er viktig og hva som er kjedelig.

 

Dette ble veldig langt. Og er egentlig like mye tips som det er kritikk. Jeg håper ikke det ser ut som om jeg prøver å være belærende eller pretensiøs. Stort sett alt jeg har skrevet her er råd jeg har fått fra andre som har hjulpet meg mye med min skriving. "We are all amateurs. We don`t live long enough to be anything else." Har Charlie Chaplin sagt, og jeg syns det passer veldig godt for oss som er, eller ønsker å bli forfattere. For det å skrive er en evig læringsprosess og en av grunnene til at jeg synes det er så fantastisk.

 Til slutt: Jeg hadde ikke brukt så lang tid på dette hvis jeg ikke hadde likt det. Jeg digger som så mange andre her plottet og syns også - hvis du lærer deg å beherske det(!) - du har et fett særpreg og en bra sans for detaljer som kan gi bøkene dine en spiss. 

Hei hei. Jeg har kortet ned på det første kapitelet en del. Ennå ikke helt fornøyd, så skal gjøre mer der. Jeg gjorde om skoledagen, syns dere Arne virker mer interessant her? I det minste mindre emoskap. Også der hvor han kommer til ørkenen, skrev om kraftig der og.

 

(utdrag fjernet)

Nå begynner både Arne og omgivelsene å bli mer levende og interessante .

Men hva er bot'er og E3?

Synes du har fått bedre flyt i språket.

Godt jobbet!

Amber

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.

Bra du liker endringene!

 E3 - Stor spillmesse som holdes hver sommer, (har dabbet av de siste 2 årene men nå trappes den opp igjen)

 Bot - egentlig forkortelse for "robot", brukes ofte som betegnelse på små dataprogram som gjør enkle, repetitive oppgaver, (for eksempel sende ut spam). At Arne så på de andre elevene som bot'er vil si han mente de var meget ukritiske og adlydende til systemet, som om de var programmert slik liksom.

Takk for forklaringene. Nå fikk den delen av historien mer innhold for meg og det ble en ganske morsom beskrivelse av Arne.

Amber

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.

Hei igjen!

Bra omskriving! Liker Arne bedre nå, og mijøet ble straks lettere å se for seg.

Bra jobba! Fortsett sånn!