Forfatterforum

Morten: Hehe! Skal i hvert fall prøve å svare om det er noe jeg vet svaret på. :)

Amber: Takk for det! :) Gleder meg til en nådeløs tilbakemelding... ;)
Her er forresten et intervju med han som er inspirasjonen til hovedkarakteren i boka og meg (yes, ganske usmakelig fyr, hehe): http://www.youtube.com/watch?v=eEUojXOSSWg

 Anne: Takk! :) Ja, jeg lar meg lett utnytte... He - he.
Jeg skrev et veldig kort følgebrev. La bare frem hva manuset handlet om, intet mer, intet mindre. Om du skal sende inn et krim-manus, så hadde jeg ikke avslørt noe mer enn du føler er riktig. Kort og greit hva det handler om, og litt om de forskjellige karakterene, så redaktøren/konsulenten blir fristet til å gå løs på det.

Jeg fant frem følgebrevet gitt. Ser jo nå at om jeg skulle skrevet det i dag, så ville jeg nok gjort det en del bedre... Hehe. :) SÅ, ikke gjør som meg. Dette er nok i det korteste laget.

Følgebrev for vedlagt manuskript – 'Pus.'

Om manuskriptet:

Leseren følger hovedpersonen (Herman), som forteller i jeg-form i presens.

Herman er en ganske enkel gutt på 20 år som ikke tenker så veldig langt, og kan til tider virke litt kort.

Han har én interesse, og det er damer. Dette er virkelig noe han brenner for, og han er nærmest umettelig. Dette, i tillegg til en urokkelig selvtillit gjør Herman til en ganske så tragikomisk figur.

Historien er skrevet slik at leseren følger Herman i én uke, og blir tatt med på alt som skjer i Herman sitt liv. Alt fra jobb, time hos psykologen og til diverse damebesøk - som sjeldent går helt knirkefritt.

Det er en moderne underholdende "ungdomsfortelling", som jeg tror de aller fleste i alderen 16-35 med litt humor vil ha stor glede av å lese.

Spesielt dagens unge vil nok kunne kjenne seg godt igjen i mange av situasjonene, og de aller fleste har en "Herman" i omgangskretsen - men som forhåpentligvis ikke er like ekstrem.

Historien er basert på en kar i min egen omgangskrets som har skapt mye latter, og enda mer hoderisting.

Manuskriptet er delt inn i en innledning og åtte kapitler som går fra søndag til søndag - en dag for hvert kapittel.

 

---

Though I can hide my cold gaze and you can shake my hand and feel flesh gripping yours, and maybe you can even sense our lifestyles are probably comparable... I simply am not there.

Anne, du må ikke være redd for å røpe slutten i sammendraget ditt. Du er nødt til å vise redaktøren hele storylinen din slik at de vet hva de går til og om det finnes et tema og en rød tråd i det hele. De kommer ikke til å sende ut sammendraget ut i verden slik at historien blir ødelagt for alle leserne, så du trenger ikke være så bekymret. Du skal ikke pirre redaktøren til å lese videre på samme måte som du skal pirre en leser til å fullføre boka di. Du skal selge boka di til en redaktør, og da er det greit at du selger hele historien i ensideren din.

 

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

JEHF: Takk skal du ha :-) Syntes forøvrig ikke følgebrevet ditt var så gærent jeg da, det pirret iallefall min nyskjærringhet.. (og tydeligvis noen redaktører også :-D

Morten: Jeg skjønner poenget ditt. Bra du er litt streng :-) Skal se om jeg får satt meg ned i morgen med sammendraget, er relativt gira på å få av gårde manuset nå..

Ja, få sendt det av sted, og lykke til! :-D

---

Though I can hide my cold gaze and you can shake my hand and feel flesh gripping yours, and maybe you can even sense our lifestyles are probably comparable... I simply am not there.

He he, ja jeg har skjønt at jeg må være litt streng med dere

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

JEHF, hvordan går man frem for å skaffe seg et signert eksemplar av boka di?

Jeg trenger faktisk to eksemplarer; et signert til å sette i "urørte, signerte bøker" hylla mi (jeg samler...) og en til å lese.

Morten

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Morten: Jeg signerte en del eksemplarer hos forlaget, men om de har fler igjen av disse er jeg neimen ikke sikker på. Jeg skal sjekke opp. Hvis de ikke har fler, så finner jeg på noe annet lurt. Jeg hylær ut.

---

Though I can hide my cold gaze and you can shake my hand and feel flesh gripping yours, and maybe you can even sense our lifestyles are probably comparable... I simply am not there.

Glimrende!

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Jeg kan be forlaget sende meg to bøker, så shipper jeg de videre til deg. Bare å sende meg adressen på en PM, så skal jeg gi beskjed til de høye herrer i Oslo! :)

---

Though I can hide my cold gaze and you can shake my hand and feel flesh gripping yours, and maybe you can even sense our lifestyles are probably comparable... I simply am not there.

hiver meg på selv om det er en stund siden det ble skrevet noe her.

Grattis med boka som ble gitt ut.

jeg er ferdig med mitt manus.

den jeg har gjordt klart har 527 sider. da er det vell og merke gjordt klar til innsending med stor marg og en og en halv linjes avstand og 12 i skriftstørrelse.

jeg liker å flytte på settningene mine slik at de ikke står trykket opp til neste settning og mening. altså samler de settningene som på en måte hører sammen.

som :

Ludivic snek seg nedover trappen for å finne seg litt deilig mat på kjøkkenet. det skulle stå en bolle full med tunfisk der nede og han var en ordentlig katt etter tunfisk. (så presser jeg da enter og får ny linje.)

Han humpet med tunge trinn som alltid overasket eieren hans, for hvordan kan en så liten katt lage så mye lyd.

 

ja om dere forstår hva jeg mener. når jeg da tar  kopi av dette manuset . limer det inn i et helt nytt og vanlig dokument, så blir side antallet 412 A4 sider med 12 i skrift størrelse , en og en halv i mellomrom.

så da lurer jeg på hvor mange sider har jeg egentlig skrevet?

hva er vanlig mellomrom mellom linjene i en bok? hvor mange linjer pr side? finnes det noen fasit?

 

---

Jeg har bare svarte bananer i kjøleskapet. Og kjekspakken er alltid tom.

Liniana: Takk for det!

 Men trykker du enter etter hver eneste setning? Det må du ikke gjøre. Da blir det - som i utgangspunktet skulle gjøre det mer ryddig - bare veldig rotete.

 Hvor mange boksider det blir er vanskelig å si. Det kommer an på størrelsen på boka, størrelsen på skriften, osv. Men det blir vel cirka 500-550 tegn på en A4 side med halvannen linjeavstand og 12 i skrift.

Hvor mange ord er manuset ditt på?

---

Though I can hide my cold gaze and you can shake my hand and feel flesh gripping yours, and maybe you can even sense our lifestyles are probably comparable... I simply am not there.

tar ikke enter etter hver setning nei. bare når sammenhenger hopper over til noe annet. om det virker forståelig :)

jeg har vist skrevet 179 364 ord.

takk for svar :)

---

Jeg har bare svarte bananer i kjøleskapet. Og kjekspakken er alltid tom.

Da virker det som om du bruker enter på riktige plasser.

---

Though I can hide my cold gaze and you can shake my hand and feel flesh gripping yours, and maybe you can even sense our lifestyles are probably comparable... I simply am not there.

så bra :)

ikke no som er bedre enn det, takk for svar ;)

---

Jeg har bare svarte bananer i kjøleskapet. Og kjekspakken er alltid tom.

Jeg må aller først komme med en innrømmelse: Fortelling i jeg-form fungerer. I hvert fall i din historie. Her fungerer det perfekt. Det ville ikke blitt en så god historie, om den ble skrevet i en annen form.

 

Jeg er sikker på at det finnes en diagnose eller tre, som kunne passe for Herman. Historien engasjerte meg så mye at jeg fikk lyst til å gripe tak om guttens nakke og filleriste ham. Ikke bare Herman, forresten, moren hans også.

 

Så skal jeg være litt kritisk :

Begynnelsen haltet litt og det irriterte meg noe at det ikke var innrykk ved avsnitt (noe som jeg antar du ikke var herre over), men så begynte historien å gli og jeg glemte de manglende innrykkene.

 

Avslutningen irriterte meg først, men etter å ha tenkt over den en liten stund, fant jeg ut at den egentlig var ganske genial. Det er ikke mange historier jeg har tenkt over i ettertid, men denne har blitt værende hos meg.

Jeg gir deg terningkast 7!

Amber

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.