Forfatterforum

morn!

Har et problem her, som jeg håper å få svar på. Helst ville jeg ha hatt noe bevis på om det er lurt eller ikke

Altså:
Jeg har tenkt å skrive et kapittel med litt mye action og kaos i, og lurte på en ting angående hvordan man forteller om det.

I et akademi for trollmenn foregår dette. (MERK: Høye stenbygninger, tårn og hager)
I en av de mange (og forlatte) sidegangene sitter det to stykker å røyker midt på natten, noe som ikke helt er lov så sent. Så plutselig hører de at noen kommer. Så braker det løs, med at en gruppe "snikmorder"-trollmenn tar livet av en drøss av de andre sovende lærlingene og lærerne, og det blir en heftig magikamp. En horde med slemme udyr slippes inn for å gjøre mer jævelskap.

Så plutselig skifter scenen, og det fortelles om en av trollmennene som sitter oppe i et tårn og studerer, og jobber. Det høres bråk, hyling og brak utenfor, men han bryr seg ikke.
Plutselig kommer ei DIGER stenblokk brakende igjennom veggen, og flytter bokstavelig talt på bordet hans der alle bøkene, de magiske pulvrene, skjeldne magiske gjenstandene etc. som han har samlet i over hundre år ligger. Da blir han ikke akkurat så blid, og går bestemt ned for å gi hvem det nå var som gjorde det, en ørefik.

så tilbake til slaget, der de "gode" trollmennene blir bokstavelig talt slaktet. Magikamp, blod og gørr. Gjengen med slemminger løper igjennom korridorer og dreper folk.

Tilbake til den bestemte trollmannen. Han går fortsatt helt rolig, mens korridorer og tårn raser om ham. Plutselig deiser han inn i gruppa med sinte folk, og han spør om det var de som ødela arbeidet hans. De ser rart på'n, og angriper. Big mistake. Han går amok, og legger hele akademiet i grus.

Er det lurt å skifte sånn i et kapittel?

---

"Life is the Future, not the Past"

Det kan være lurt, men det kan lønne seg å gjøre sånn at skiftingen av person syn blir gjort i et nytt kapittel. En forfatter som skriver sånn er jo Dan Brown, og han har jo lyktes med sin måte å skrive på. Men trur du bør satse på å skrive sånn at du skifter person syn i et nytt kapittel, ellers så bør du gjøre noe for å fortelle leseren at det skiftes person. Det bør være et veldig klart skille mellom personene, ellers mister du fort leseren.

Ellers så ville jeg anbefale deg å bruke stein, ikke sten.

---

Ja det er lurt dersom det er slik du har lyst til å holde tempoet oppe i kapittelet ditt uten å kanskje overvelde leseren med et helt kapittel som kun er slåssing.

Det seneste eksempelet jeg har på en vellykket POV skifting (POV = Point of View) er de første kapitlene av Frelseren av Jo Nesbø. Her har han hyppige POV skifter for å få opp tempoet og binde leseren i løpet av ganske få sider. I et av kapitlene har han også en snikende overgang mellom POV. Et POV begynner der det andre slutter. For eksempel så er det noen POV scener som slutter som cliffhangere f.eks ved at en person banker på en dør. Da kan det hende at neste POV scene begynner med at noen sier "Hvem er det?", men når du leser videre så skjønner du at dette er et helt annet POV og det ikke er personen bak døra som ble banket på som svarer... Snikete....

Jeg må igjen få understreke viktigheten av å lese MASSE innenfor den sjangeren dere skal skrive om. Og for å kunne tilføre friske pust i deres sjanger, så bør dere også lese en del fra andre sjangere. Skriver dere hardbarket krim, så bør dere f.eks også lese noen romansebøker eller humorbøker. Islett av ting fra andre sjangere myker opp historien, gjør den mer personlig og gjør det sannsynligvis lettere for brukeren å fullføre boka di.

 

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Ja, det kan være bra å skifte POV i et kapittel - ikke gjør det slik at du begynner på et nytt kapittel for hvert skifte av POV. Men i starten av boken bør du ikke gi for mange personer POV'er - det gjør det vanskeligere for leseren å bli kjent med de forskjellige karakterene.

Jeg er enig. Det bør ikke åpnes med et slikt kapittel (med mindre du er avsindig flink til å skrive). I slike raske kapitler så hjelper det dersom leseren har et personlig forhold til det som skjer. Det hjelper til med å holde leseren fokusert mens det er masse action.

Men for all del, ha gjerne mange POV skifter. Her ser jeg det som at slåsskampen er en enhet og fortjener et kapittel. Å putte inn 10 kapitler på 1/3 side hver for å dekke en scene virker ikke spesielt fornuftig. Men som alltid, du får prøve deg fram og se hva som funker for deg.

Morten

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”