Forfatterforum

Hvordan kan man tro på  h e l v e t e  uten å være kristen? Hører ikke de to sammen? Hva slags *** kan man tro på uten å være kristen, og finnes det da noen motpart, et paradis? Jeg er nysgjerrig...

 

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Ikke nødvendigvis, er endel som har "sin egen relgion" alså at de tror på en veldig personlig gud og visse elementer rundt dette.  Nå kan det jo diskuteres om dette er endel av kristendommen, men de  jeg har snakket med regner seg ikke som kristne. Mye av det viktige i kristendommen kan de ha utelukket. Selv er jeg ikke så veldig opptatt av å sette folk i bås, synes innholdet av troen er mer intresant. Men finnes det ikke et helvede i islam og jødedommen? Mulig jeg roter nå, men tenkte det var logisk siden de har utspring i hverandre. Åja, satanister tror også på helvede, de er jo ikke kristne, vertfall i prinsippet.

---

Lev live mens du kan, det komme isje i reprise.
Det e bedre å angra på den enn jor enn det enn isje jor.

Bare en kort kommentar til dette med satanister. Jeg vet at de ikke kaller seg kristne, men de tror på akkurat det samme som kristne gjør. En himmel med Gud og Jesus, og et *** med satan eller anti-krist. Hvis en satanist sier at han ikke tror på Jesus, så vil hele anti-krist plattformen han står på falle sammen. En ekte satanist kan ikke unngå å tro på Gud siden Satan og Gud lever i samme univers. De er motpoler. Forskjellen ligger i at mens kristne tilber Gud siden så tilber satanistene Satan siden. Du ser det jo i symbolikken de bruker også. Det er det samme som i de kristne symbolene: Evig pinsel og flammer i ***, et kors (selv om satanister ofte bærer dette opp ned) etc.

Så det jeg prøvde å fiske etter i åpningsinnlegget mitt var ikke om en kristen forfatter nødvendigvis skriver "Jeg er kristen og det er herlig og jeg anbefaler alle å være kristne og motta Jesus". Det var å se om en religiøs overbevisning farger innholdet. Og jeg synes ikke jeg har fått noen innlegg som motbeviser dette. Tvert imot, innlegget om at Stephen King er kristen gjør meg enda mer overbevist om at religion (dersom den er ekte og personlig, og ikke bare noe ferdigkjøpt jatt) farger det man skriver.

Morten

 

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Tror det kommer litt ann på måten personen skriver på, skriver du veldig personlig kommer det mer til syne enn om du fks skriver noe alla Ole Brumm eller en erotisk novelle. I akkuratt den sjangeren er det vanskelig å legge inn sitt eget livsyn ogjeg tror du får litt problemer med å finne ut hvilken relgion forfatteren har ved å lese dem;). Men Jon Ewo har skrevet en bok; sola er en feit gud, tviler egentlig sterkt på at dette er hans personlige livssyn og at han pleier å prate med sola....I boka svart og ca hvitt virker det vertfall som hovedpersonene mangler troen på noe åndelig.

---

Lev live mens du kan, det komme isje i reprise.
Det e bedre å angra på den enn jor enn det enn isje jor.

Egentlig tror jeg ikke på noenting (heller mer mot satanismen enn kristendommen, noe som kommer med i det jeg skriver ved at jeg tar med diverse falne engler og demoner), men bruker enkelte ting fra religion til det jeg skriver. Man kunne muligens tro at jeg er satanist, ut fra det jeg skriver (hovedpersonen heter Samael, som er et annet navn for Satan), men jeg lar ikke noe av det komme inn på meg personlig. Synes noe av religion er spennende, diverse vesener og fortellinger, men tror ikke på det eller noe sånt ... men bruker likevel personer derifra til diverse ting i det jeg skriver.

Har ikke lest noen bøker, som jeg kan komme på, som har blitt påvirka noe særlig av religion heller (med unntak av kristendoms-boka da jeg gikk på ungdomskolen )

---

Permissum mihi insisto vos in obscurum -
Let me follow you into the darkness

stephen King, kristen? Skrivestilen hans virker jo langt ifra navistisk(fnis, ikke bli så sure nå da dere som er kristne) .

Det er i vår tid få personlig kristne forfattere og for å være ærlig, tror jeg at noen som helst som utrykker seg via kunst er kristne, innerst inne?NEI. Når jeg sier dette, vennligst ikke skyt meg folkens for hvor enn vulgært eller "urettferdig" det høres ut er det kun mitt syn,fordi jeg har ingenting imot bibelen som prinsipiell lærebok,til tross for dens grusomme forhistorie og en hel del kapitler med blasfemi og tidlig fascisme, men jo,det er en fin bok, på mange måter, og jeg tror mange "bibelfrelste" er bra mennesker, som sikkert kan veilede sjeler som er ute av kurs.

Når det er sagt, så tror jeg at mennesker som av en eller annen grunn ikke utrykker følelsene sine via poesi,musikk,maling,skriving,eller noen annen form for det vi kaller kunst,er de virkelig tapte sjelene, ikke oss ikke-troende.Jeg tror de aller fleste kristne lever i en liten boble(unnskyld klisjeen) og er klar over det, fullstendig klar over det,akkurat like mye som de er klare over at vi alle kommer til å dø.Det er det naturlige ved det, hele aspektet ved realismen, for hvor realistisk er det ikke? Det er det ene faktumet absolutt ingen kan motbevise.Vi skal ALLE dø.Livet vi har levd kan for mange virke som et halvt åndedrett, en uforfylt drøm, kanskje. Med dette mener jeg ikke å fortelle de kristne:"Wake up!"(jo, kanskje litt) men heller at vi ALLE trenger å drømme oss vekk,via emosjonelle ejakulasjoner. Enten man gjør dette via kor,eller ved å synge,eller feks,jo skrive, så er det en nødvendighet vi mennesker alltid har forsøkt å mette behovet til.

Ok.Så når dette er sagt. Jeg tror dere kristne kanskje slipper billigst unna dette, alt, livet, og vissheten om at det stopper opp når kroppen sier stopp, uavhengig av om dere får deres paradis eller ikke. Dere trenger/føler ingen behover for å lyve eller fortelle ærlige historier som kan endre noe. Alt dere trenger er tro. Troen på at alt skjer i guds vilje(sorry for at jeg trekker alle etter den samme tråen nå men i mitt syn er de aller fleste kristne, selvstyrte marionetter)Og jeg tror det er det som irriterer oss som ikke har det. Så gjenstår det jo bare da, om dere virkelig tror eller ei.Det utgjør ingen forskjell for meg eller noen andre som skriver eller ikke.Vi lever alle den samme livsløgnen for å unnslippe den ene sanne, sannheten. At ikke- kristne har gjennomskuet at de aller fleste ikke egentlig er kristne, er noe jeg har på følelsen av å være en slags stille overenstemmelse.
Det er iallefall hva jeg tror.

---

every single living being in the universe is energy

Klart at livssyn påvirker oss alle, Både i adferd og selvfølgelig hvordan vi skriver !

Selv holder jeg meg til det håndfaste, nemlig det som finnes rundt oss.

Hvis vi tar vare på våre medmennesker, de fantastiske dyra, den utrolige naturen rundt oss da blir denne planeten et bedre sted å bo !

Hvis det skulle være noe guddommelig på denne planeten måtte det være kjærligheten som de fleste mennesker har inni seg !

Takk for oppmerksomheten !

 

 

  hei

ja jeg tror på Gud og det påvirker skrivingen min. Du nevner maktglade menn og alt det som religion fører med seg. slik jeg ser det er det forskjell på tro og religion. tro er personlig. jeg kan ikke velge om jeg tror eller ikke, eller hva jeg skal tro på. du kan f.eks si jeg vil ikke tro på spøkelser, for det er ikke fornuftig. men du tror på det likevel. religion er noe annet. folk samler seg og utøver sin tro på en bestemt måte. de har sine ritualer, bønner. min tro er bare noe som er der, en tanke i bakhodet, en venn som sier gi ikke opp jeg har store planer for deg. mulig det bare er innbildning, men det er fint allikevel

Nina

Ja det er en stor forskjell på tro og religion. For noen. For andre kan religion være alt man tror på, fordi man har blitt foret intenst med dette siden man ble født.

Vi har jo et par eksempler på religiøs ekstremisme i verden. Al Quaida er jo en gruppe mennesker hvor det ikke er noen tvil om at det er noe de tror fullt og helt på. Men med en milliard muslimer i verden så er det vel liten tvil om at det ikke er den samme troen som ligger bak disse ekstremistenes verdisyn som hos resten av muslimene. Der er det hatet til den vestlige, kapitalistiske verden, spesielt USA, som ligger bak. Religion i dette tilfellet er nok bare brukt som en døråpner, noe stuerent som kan brukes til å vekke fortrolighet nok til at hjernevaskingen får rot.

Personlig vil jeg også trekke frem George W. Bush som en annen religiøs ekstremist. Han bruker jo Gud som paraply og unnskyldning i annenhver setning. Men hvis man ser på tro, så har jeg en snikende følelse av at det ikke er troen på Gud som gir føringen for hans verdisyn, men penger og makt.

Morten

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Jeg tror på gud og jesus og ble frelst, som det heter, i en alder av 19 år. før det har jeg levd et liv som var preget av mye som virket motsatt. det som aldri endret seg etter at jeg ble kristen var meg som person. jeg har møtt mye rart i mine år etter opplevelsen på det å finne noe å tro på, noe jeg mener er ekte. det jeg har kjent mest på er at "mine egne" ikke godtar meg og min tro like godt som mine andre venner og familie som ikke tror selv. Dette har vert mange og vonde opplevelser og møter med andre kristne.

På mange måter har det virket på meg som om jeg aldri vil bli en god nok kristen i deres øyne, men jeg tenker for meg selv at så lenge jeg tror og oppfører meg bra er det vel ingen som skal dømme meg for hva jeg gjør. jeg er mor til en på 5 år nå, uten å være gift, jeg fester og drikker når det er en god anledning for det. 

grunnen til at jeg legger litt ut om min historie, er fordi jeg synes at det er et personlig spørsmål du stiller og vil gjærne vise litt til det som former meg som den jeg er før jeg svarer. 

Det som er naturlig og ekte, er det som får meg til å skrive og jeg skriver om det som er naturlig. sex, alkohol bruk av narkotika er høyst aktuelt i våre liv. enten som brukere eller som mennesker som lever vedsiden av det. jeg velger ikke å holde slike sider borte fra det jeg skriver om. Misbruk sexuelt, voldtkter finnes. og jeg mener at man bør ikke tie om det. det er ikke noe å skamme seg over ( i det å være ett offer). jeg tror jeg kan skrive en bok, om en person som ikke har noe spessielt livssyn, om ikke bare et annet livssyn enn hva jeg har. verden rundt meg blir ikke bedre om jeg holder meg borte fra disse emnene, og jeg tror ikke at jeg blir dømt om jeg skriver om slike emner heller.

Samtidig ser jeg ikke ned på de som gjør det.  de som holder seg borte. Men jeg personlig kan ikke la min tro hemme meg i å skrive om det jeg blir inspirert til, selv om det kunne ha en konflikt med det jeg tror på. jeg velger å skrive det som styrker historien i mine øyne, velger å la inspirasjonen få fritt  utløp.

det er alt jeg har opplevd i livet mitt som inspirerer meg, på godt og vondt.

(det er en ufattelig gammel post men jeg ville også dele!)

---

Jeg har bare svarte bananer i kjøleskapet. Og kjekspakken er alltid tom.

Til tider tror jeg på, om ikke en Gud, så på "høyere makter" om du forstår, rett og slett på grunn av opplevelser jeg ikke kan forklare. Definisjonen av "Gud" er derimot et stort spørsmål. For hva er egentlig Gud? I de fleste hellige skrifter blir "Gud" omtalt som noe stort, den som har all makt, men kanskje er Gud bare en del av hvert enkelt liv, noe abstrakt vi alle har? Kanskje er han bare en konsentrert gullklump av gode gjerninger?

Nei, jeg er hverken ateist eller troende. Er det ikke det som er spennende da? Å ikke være sikker på noe som helst.  

 

Les "Det tapte symbol" av Dan Brown, veldig spennende i forhold til dette med Gud og hvordan menneskets tanker virker inn på det materialistiske osv. Og dessuten full av inspirasjon.

 

Det som er "skummelt" her, er at mye av det som er skrevet i boka, er vitenskapelig bevist i den virkelige verden.