Jeg er litt enig med deg, Thomas. Jeg og gikk over til mer og mer skumlesing på slutten. Grunnen var en blanding av at det ble litt for lite konkret for meg der og da og en veldig iver etter å komme igang med å prøve det som ble forklart i begynnelsen. Jeg hadde jo aldri skrevet så langt at tweak og strengthen fasen har vært aktuell for meg.
Men etter at man har gjort unna dette med disposisjonen og man har fylt alle sidene og man nærmer seg å faktisk skulle gå igang med strengthen og tweak fasene så er det mye lettere å skjønne hva han mener, og det har noe for seg. Det blir selvfølgelig mindre konkret enn første del av boka, fordi nå skal man jobbe direkte med en "ferdig" tekst, og alle tekster er forskjellige.
Jeg er veldig glad for at disposisjonsteknikkene virker for deg slik de har virket for meg. Og nå håper jeg at de siste fasene vokser på deg slik de har vokst på meg.
Morten
“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”