Forfatterforum

Denne øvelsens tema: Regndråpe

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Regndråpe

Det regner. Eller regner, nå skal alle skyer tømmes. Jorden skal bades i vann og skures ren. Jeg står utenfor huset vårt, under tak, og skjelver. Kulden kryper innover klærne mine og omfavner huden. Øynene mine hviler på Miss. Min aller kjæreste venn. Han står og ser usikkert på vannet som fosser ned. Den svarte pelsen ligger som en beskyttende kappe rundt den lille kroppen. Øynene er grønne og store av nysjerrighet. Halen står rett til værs og vitner om interesse. Rask snur han seg og ser på meg, gir fra seg et lite mjau. Forsiktig stikker han en svart pote med hvit sokk frem. En enslig liten regndråpe treffer ham. Skremt hopper han tilbake og løper mot døra. Mjauer klagende som for å si: "Jeg vil inn". En liten latter slippe ut mellom de smale leppene mine. Den lille skøyeren min. Selv er jeg takknemlig for å få lov til å gå inn i varmen igjen.

 litt sent men...
 

---

Lev live mens du kan, det komme isje i reprise.
Det e bedre å angra på den enn jor enn det enn isje jor.

Regndråper

Regndråpene trommer mot vindusruta mi. Tapp, tapp… tapp, tapp… De banker på, men jeg slipper de ikke inn. Jeg ser bare at de renner sakte nedover langs ruta. Små glassklare perler som speiler et annet bilde av verden når jeg ser igjennom dem. Livløse men likevel så fulle av liv. Dråpene samler seg opp og renner i vakker harmoni langs vinduskarmen og drypper ned på fortauet utenfor, der det igjen renner nedover gata. Hvor blir de av, de regndråpene som banket på ruta mi men ikke slapp inn? De synker vel ned i jorden ved først anledning, et eller annet sted der ute. Kanskje ved rosebuskene der nede i svingen. Så gir de liv til rosene – friske og røde roser. Noen regndråper samler seg opp i små dammer der en tre år gammel jente smiler og ler i det hun plasker og spruter til alle kanter. Som i en runddans symboliserer hun regndråpenes evige sirkel der de gjenfødes som regndråper gang på gang. Og på veien gir de liv til jorden: plantene, dyrene og menneskene. Igjen og igjen. Det kan sikkert virke forgjeves, dette spillet der nytt liv til stadighet vokser opp for så å dø og bli borte for bestandig. Hva er meningen med alt dette? Hva kommer ut av livet i det store og hele? Ingenting stort – svarer regndråpen. Men den fortsetter i sin vakre runddans som om alt likevel var herlig og skjønt. Og sant nok, mange regndråper blir til regn, akkurat som det lille smilet på den tre år gamle jenta i seg selv er utrolig vakkert men som i det store perspektivet ikke betyr noe, vil tusenvis av slike små drypp forandre verden til et godt sted for menneskene, dyrene og plantene. Så neste gang en regndråpen banker på vindusruta mi, slipper jeg den kanskje inn…

 

---

"And those who were seen dancing were thought to be insane by those who could not hear the music." (Nietzsche)

Veldig filosofisk og fint :)

---

Lev live mens du kan, det komme isje i reprise.
Det e bedre å angra på den enn jor enn det enn isje jor.

Beklager at jeg er sen. Her er et bittelite innlegg:

Regndråpe

Har du sett hvordan en liten regndråpe kan forandre verden? En regndråpe sammen med mange andre kan sørge for at millioner får mat og overlever. Eller at tusener dør i flom. En regndråpe er mektig når den er alene. Men har du sett hvordan en enkelt regndråpe alene kan forandre verden? Tenk deg en regndråpe som svever foran deg. Du kan gå nærmere den og studere den. Du ser speilbildet av deg selv i den. Du går enda nærmere. Du ser gjennom dråpen og ser verden bak den. Opp ned. Slik kan en regndråpe, alene eller sammen med andre, snu verden på hodet...

 

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Her kommer min tilbakemelding:

Inger-Johanne:
Dette var fint. Jeg likte spesielt begynnelsen: "nå skal alle skyer tømmes. Jorden skal bades i vann og skures ren." Utrolig bra formulert! Så fokuserer du mer på deg selv og katten din. Likte også beskrivelsen av katten som ble skremt av regndråpen på poten. Det virket naturlig og fint.

Morten:
Morsomt hvordan du også gjorde litt av det samme som meg, selv om det meste er annerledes. Likte spesielt det du skriver med at en regndråpe alene kan "snu verden på hodet". For å fremheve dette litt ville jeg foreslått at du kontrasterer det enda mer i begynnelsen. F.eks. andre setning noe med at alle vet at: "En regndråpe sammen med mange andre kan sørge for at millioner får mat og overlever. Eller at tusener dør i flom." og deretter noe a là : men hør, "En regndråpe er [også] mektig når den er alene." osv. Da ville jeg også droppe "eller sammen med andre" i siste setning.

 

---

"And those who were seen dancing were thought to be insane by those who could not hear the music." (Nietzsche)

Takker, tenkte på katten min når jeg skrev det, han er livredd vann:p

---

Lev live mens du kan, det komme isje i reprise.
Det e bedre å angra på den enn jor enn det enn isje jor.

Hei Øyvind,

Takk for tilbakemeldingen. Jeg merker selv at jeg trenger mer trening på å beskrive ting. Jeg klarer actionscener relativt greit hvor man ikke dveler for lenge ved hver ting men raser avgårde og prøver å få pumpet opp leseren. Men når jeg skal balansere med roligere partier sliter jeg. Jeg er helt enig i din tilbakemelding. Teksten min kunne vært mye kraftigere, og ville vært det med dine endringer. Det er vel derfor man setter seg ned og finleser og skriver om (ofte flere ganger) før en tekst publiseres. Problemet er at jeg kjenner meg selv så godt at jeg ikke stoler nok på meg selv til å ha med en slik tekst i det hele tatt. Istedet for å gjøre slik som du foreslår så ville jeg nok, hvis jeg hadde lest gjennom og skrevet om selv, bare kuttet ut hele eller mesteparten av teksten og falt tilbake på det som er litt mer konkret og som jeg stoler mer på meg selv på.

Men forhåpentligvis så vil jeg få åpnet meg selv litt mer ved å følge disse små skriveøvelsene.

Tilbakemeldinger:

Øyvind: Jeg synes teksten din var bra bortsett fra en ting. Jeg fikk ikke helt hold på stemningen. Siden teksten din legger mye mer an til en stemning enn min er så ville jeg kanskje ventet at den var litt mer konsistent. Når jeg begynner å lese den så får jeg en litt melankolsk, nesten dyster stemning, men så kommer det en seksjon om friske, røde roser igjen og en leende treåring. Og så daler det litt ned i en dyster tone igjen for så å ende positivt. Det kan hende det bare er jeg som ikke klarer å leve meg nok inn i teksten når den leses på PC, men dette er ihvertfall førsteinntrykket mitt. Men absolutt en bra besvarelse av denne øvelsen.

Inger-Johanne: Det første som slår meg er at du skriver om en hankatt som heter Miss... Stakkars kjønnsforvirrede katt
Neida, seriøst, dette er en god liten tekst. Det eneste jeg reagerer litt på som bryter med det jeg tror du vil formidle er setningen "En liten latter slipper ut mellom de smale leppene mine". Når jeg leser om noen som har smale lepper så er de enten sinte eller lignende, eller så er de ute i ugang. Så dette uttrykket i din tekst skurret litt i mine ører. Men alt i alt en god tekst til denne oppgaven.

Morten

 

 

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Takk:) er miss jentenavn? Ups

---

Lev live mens du kan, det komme isje i reprise.
Det e bedre å angra på den enn jor enn det enn isje jor.

Ja, det er smart å øve på såkalte svakheter i disse øvelsene. Kjenner ikke dine tekster godt nok til å si om jeg er enig i din svakhet, men øving gjør mester  Kanskje jeg også bør tenke litt mer på slike svakheter...

Og takk for en oppvakt tilbakemelding Morten. Ja, jeg er opptatt av å skape en viss stemning i det meste jeg skriver. Og jeg ser nå at jeg burde tenkt mer på det da jeg skrev teksten. Det var veldig godt observert synes jeg. Det er interessant det der med hvordan små ord (friske, røde roser) kan være så sterke stemningsskapere.

 

---

"And those who were seen dancing were thought to be insane by those who could not hear the music." (Nietzsche)