Forfatterforum

Hei dere. Får vel begynne med å si at jeg nettopp har funnet frem til forumet, og at jeg gleder meg til å lese gjennom det som allerede ligger her, og kanskje prøve å gi noen tilbakemeldinger :)

Har vannvittig lyst til å bli forfatter, vurderer å sette av litt over ett år fra mai til kun skriving.

Men problemet mitt, som sikkert er mange andres og, er å få til begynnelsen på romanen, få det til å virke intressant. Så jeg vil gjerne ha noen tilbakemeldinger på noe jeg nettopp har sittet her og skriblet ned :) gjerne "heng" meg på skrivefeilene og snodig formulerte setninger, er bare flott :)

 

Normal 0 false false false EN-US X-NONE TH MicrosoftInternetExplorer4 /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Table Normal"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin-top:0cm; mso-para-margin-right:0cm; mso-para-margin-bottom:10.0pt; mso-para-margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; mso-bidi-font-size:14.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Anita kunne ikke ta øynene fra mannen som så åpenlyst flørtet i vei med servitørene i sitt eget bryllup. Mangelen på skam og skyldfølelse hos brudgommen fasinerte henne. Bruden selv sto få meter unna i dyp samtale med sine foreldre.

 

Det var like før middagen at Tom, forlover, og Anitas følge la merke til kompisens oppførsel. Han loset ham bestemt til bordet og vinket bruden til seg. Det var på tide å begynne.

 

Hele tiden satt Anita og studerte settingen. Den virket så surrealistisk. At disse to menneskene skulle gifte seg måtte være basert på en stor feil. Og jo mer hun tenkte på det, jo mer sikker ble hun på at ekte kjærlighet måtte bestå av mer enn bare god kjemi. Dette paret hadde deffinitivt ikke så veldig mye felles. De kom nok til å ende opp i skillsmissestatistikken.

 

Brudens gjester og brudgommens gjester så ut som de kom fra to forskjellige verdener. Det hørtes slik ut og. Hennes gjester var høylytte og sjuskete i forhold til hans stille, behagelige og mer elegante gjester.

Bruden var stille, sjenert og hadde ingenting intressant å prate om, mens mannen hennes derimot hadde humor, livsglede og interesse i alt som skjedde rundt ham.

 

Anita kom til den konklusjonen at de måtte ha forbyttet sine rettmessige på kirketrappen. Det var nok det som var grunnen.
Idet hun tenkte tanken trakk hun på smilebåndet for første gang den dagen. Tom registrerte det, og takket med et stort smil som kunne blendet hvem som helst.

 

 - Du kan ikke dra nå! Tom kom løpende ned trappen til garderobene.
- Vi avtalte at jeg skulle bli her til klokken ti, og det er ingenting som tilsier at jeg skal bli her ett minutt lenger. Hun fortsatte å kle på seg.
- Men hva skal jeg si der oppe? De liker deg, og de synes nok det er dumt hvis du drar nå. Det desperate blikket han sendte henne fikk ham til å se patetisk ut.
- Hva du sier er ikke min sak. Jeg har fortalt deg mange ganger at jeg vanligvis ikke deltar på slike arrangementer. Så at jeg i det hele tatt ble med skal du være takknemlig for. Hun ga ham et lite smil før hun rakte frem en hånd. – Jeg drar, ferdig med den saken!
Han rotet rundt i lommene til han fant det han lette etter.
- Du er ikke annet enn en jævla hore! Snerret han før han kastet pengene fra seg og trampet opp trappen.

Dette likte jeg!

 

Jeg får fort et glimt av Anitas personlighet, og blir interessert i hennes karakter.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive at den manglet den "hooken" som gir meg lyst til å lese videre. Men det var før jeg leste Toms plutselige og ekstreme reaksjon. Her får jeg definitivt lyst til å lese videre, og det er vel det en begynnelse skal gjøre?

 Finner egentlig ikke så mye negativt å peke på, teksten er jo ganske kort, og som sagt det jeg har lest er bra. Men det er vel greit med litt ros i ny og ne også? 

Hallois og velkommen til vår lune avkrok gode mor! :-)

Må først si det tok litt tid før historien satte seg, men i retrospekt så var det ganske så genial faktisk! Liker måten vi blir plassert bardust inn i hodet på en person uten forklarende krimskrams. Dette gjør at en må jobbe litt for å komme inn i det hele. En begynner å lure på hva som ligger bak. Liker også godt hvordan du beskriver hennes tanker og meninger. En er med på hennes observasjoner og hele historien blir veldig subjektiv. Dette kan være en "både og" tillnærming når en skriver. For hvis da leseren ikke er enig i karakterens handlinger eller tanker vil kanskje interessen dale... Eller? Mulig det gjør at leseren i sinne vil fortsette å lese...? Hele verden var vell ikke enig i Bridget Jones heller. Den solgte jo som Playboy på rekruttskolen! Har lite erfaring med slike historier. Ergo så vil kanskje mine råd flyve høyt over reell nytteverdi, men jeg må si jeg lurer på hvorfor Anita er en hore...? ;-)

 -Dionysus-

---

-Madness is a blessing-

Hei dere :)

Takk for fine tilbakemeldinger. Sånt gjør at man får lyst til å skrive videre :)

Hehe, Anita er hore, hvorfor hun er det har jeg bare en vag anelse om ;)

Bra jobbet og velkommen til forumet

De andre har kommentert teksten så jeg tar meg friheten å hoppe over det nå. En ting jeg la merke til er at du vurderer å ta et år fri for å skrive. Jeg er ikke sikker på at det er så lurt, med mindre du har erfaring med å jobbe hjemmefra og er ekstremt flink til å organisere dagene dine og sette tidsfrister for deg selv. Det gamle ordtaket "Hvis du skal ha ting gjort, gå til den travleste mannen" har mye i seg.

Det største problemet med å ta et år fri hvor du bare skal skrive er å få skrevet. Når tempet roer seg rundt deg så er det utrolig hvor viktig småtingene blir. "Jeg skal skrive 10 sider i dag. Jeg skal bare sette på en vask først." "Jeg skal skrive 10 sider i dag. Jeg skal bare bære ut søppelet først." "Jeg skal skrive 10 sider i dag. Jeg skal bare stryke over teppet først slik at alle hårene ligger samme vei, for det er distraherende at lyset skinner forskjellig over forskjellige deler av teppet." "Jeg skal skrive 10 sider i dag. Jeg skal bare sitte her og stirre ut av vinduet til jeg ser et flygende ekorn først."

Så hvis du er sikker på at du har selvdisplinen som trengs så gjør det. Det er mange som kommer til å bli misunnelige på deg som tør å følge drømmen din. Hvis du er litt usikker på om du har disiplinen som trengs, så sett deg heller en veldig klar deadline og sett opp delmål for hver eneste dag (f.eks. hver dag skal det skrives 5 sider frem til april, og da starter jeg med omskrivingen, 5 sider per dag, og første omskriving skal være klar siste juni). Så setter du av et par timer av dagen til å gjøre dette her. En added bonus ved å gjøre dette parallelt med ditt vanlige virke er at du hver dag vil få mer input og inspirasjon enn om du sitter hjemme hele dagen og prøver å tvinge frem inspirasjon.

 

Lykke til

 

---

“I write one page of masterpiece to ninety-one pages of shit,” Hemingway confided to F. Scott Fitzgerald in 1934. “I try to put the shit in the wastebasket.”

Du vet tydeligvis å gjøre det spennende. Den siste setningen gjorde at jeg måtte lese alt på ny og da i et helt nytt lys. Og så ønsket jeg å lese mer.

Du skriver behagelig, med god flyt og har interessante observasjoner.

 

Tar du fri et år for å skrive, så lytt til Mortens råd om selvdisiplin. Du vil trenge det. Og så må jeg bare si at jeg misunner deg virkelig den muligheten.

Lykke til!

Amber

---

as if a person needed idleness in which to grow peculiar.

Hei dere to :)

Om jeg har selvdisiplin nok til å klare å fullføre vet jeg ikke. Men en ting er sikkert, og det er at husarbeid aldri (og da mener jeg aaaaaldri) kommer i første rekke

Går ut av vgs 6. mai, og etter dette har jeg få muligheter for videre skolegang med det første (har noen norskeksamener som jeg ikke tar før høstsemesteret).

Og som alenemor nå, så sitter jeg i allefall på noe penger. Og når man slipper å tenke på det, ja da prøver man å realisere drømmen sin.

Skal innrømme at dette er noe jeg har tenkt lenge og grundig på. Og med fristen for tilmelding til privatisteksamen for vårsemesteret godt tilbakelagt, så er jo hele planen i boks 

 Det greie er at store deler av boken er på papir i ideformat, så nå er det bare å skrive det som skal mellom