Hei Anne!
Takk for lykkeønskningen.
Jeg valgte å sende manuskriptet til det forlaget jeg likte best ut fra hva jeg har lest om dem. Så det ble Juritzen. Etter brevet jeg fikk kan det se ut som om magefølelsen min var rett, selv om jeg ble avvist.
Manuskriptet sendte jeg videre til Aschehoug rett før helgen. Antar at det er fordeler og ulemper hos både de store og de små. Jeg forsøker å velge de forlagene som jeg tror kan være interesserte i mitt manus. Hvorfor jeg valgte et av de store, vet jeg ikke helt. Et lønnlig håp om at de er så store at de våger å ta sjansen på en debutant, kanskje?
Jeg har til nå sendt manus til et forlag om gangen. Jeg er så forferdelig skikkelig av meg. 
Det vil si jeg har tenkt å sende manuset om Nelia ut til forlag, så snart jeg har fått orden på det, selv om jeg har et annet manus ute på rundtur. Eller kanskje jeg sender dem ut annenhver gang. Jeg antar at det også er mye arbeid for forfatteren etter at boken er antatt og å skulle jobbe med to utgivelser på en gang (om mirakelet skulle skje), kan bli litt vel mye.
Om et forlag sier ja til et manus og nei til et annet, så tror jeg ikke det skulle være noe i veien for å sende det siste til et nytt forlag. Men skulle du få antatt begge, hos to forskjellige forlag, så kan det bli myyyye jobbing. Og det kan jo tenkes at det første forlaget tar til vett etter å ha jobbet med deg på det første manuset og får fornyet interesser for det avviste manuset.
Det er forståelig at forlagene ikke ønsker å legge ned tid og arbeid i et manus de ender opp med ikke å få lov til å utgi og tjene penger på, fordi forfatteren har sendt det til flere forlag samtidig. Men slik det fungerer i dag, så er det kun en fordel for forlagene og ikke for forfatterne.
Amber
as if a person needed idleness in which to grow peculiar.